Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > "Aust-Vågøy" av Inger Hagerup

"Aust-Vågøy" av Inger Hagerup

Tolkning av diktet "Aust-Vågøy", et krigsdikt fra 2. verdenskrig.

Sjanger
Analyse/tolkning
Språkform
Bokmål
Lastet opp
28.04.2005


Diktet ”Aust-Vågøy” er skrevet av forfatteren Inger Hagerup. Hun ble født i 1905 og vokste opp i Bergen. I 1939 debuterte hun med diktsamlingen ”Jeg gikk meg vill i skogene”. Inger Hagerup døde i 1985, 80 år gammel.

 

”Aust-Vågøy” er et krigsdikt hentet fra diktsamlingen ”Videre” som ble gitt ut i 1945. Det var dette diktet som hun slo igjennom med. Hun skrev diktet i Sverige like etter mars 1941, og det bygger på hennes opplevelse av den tyske invasjon under 2. verdenskrig. Hun var i Sverige da hun skrev diktet, i likhet med mange andre forfattere som ikke kunne stå fram før etter annen verdenskrig var over, siden slike krigsdikt var strengt ulovelig under kampen. Diktene hennes ble spredd rundt i landet ved hjelp av små lapper og illegale aviser. Det ble også fortalt muntlig og det ble etter hvert meget populært. Da krigen endelig var over, ble det knuttet stor nysgjerrighet til hvem som var forfatteren. Folk trodde at det var fridomskjemperen Arnulf Øverland som hadde skrevet det, derfor var det veldig overraskende at det var Inger Hagerup som sto frem som dikteren etter krigen var slutt.


 

”Aust-Vågøy” forteller om den tyske invasjonen av Norge i 1940. Hovedsakelig hendingene i det vesle bondesamfunnet. Austvågøy i mars 1941, der flere store bygninger ble satt fyr på. Det ble fortalt at mange var blitt drept, men likevel stod resten av folket sammen og kjempet imot.

 

Fortelleren i diktet er hele den norske befolkningen, fordi det hele tiden blir brukt pronomenene ”våre” og ”oss”. Dette kommer til uttrykk i setningene; "De brente våre gårder" og "de kuer aldri oss". Mennene som står bak de grusomme handlingene blir beskrevet som ”de”, noe som gir en oppfatning av at det er fremmede eller ukjente menn.

 

Diktet er skrevet veldig nasjonalistisk. Den siste strofen forklarer at de som ikke ble drept av tyskerne, stod sammen og lot seg ikke holdes nede. Det er beskrevet en trist og sjokkerende handling. Mennene som kommer, blir beskrevet som blodtørstige slaktere som kun ønsker å utrydde befolkningen.

 

Diktet har nesten bare denotasjoner. Ordet "hjerte" er en konnotasjon, fordi det kan vekke flere forskjellige tanker, blant annet kjærlighet, vennskap og rødfarge. Det er tatt i bruk forskjellige bildetyper. "La våre hjerter hamre" og "La våre hjerter hugge" er en besjeling, fordi et hjerte kan ikke hugge eller hamre. Disse to linjene har også et skjult mening, og er derfor symboler.

 

I den andre strofen kan "La våre hjerter hugge - med harde, vonde slag" bety at de ønsker å skade tyskerne, fordi de har påført dem sorg. "Bak hver som gikk i døden" er et symbol, fordi det ikke er bokstavelig mulig å gå inn i døden. "Aust-Vågøy" er bygd opp av fire strofer, med fire verslinjer. Diktet har "abcd" enderim. Det har også en fast rytme, som kun varierer litt i tredje verslinje i alle strofene. Det er en god del gjentakelser, blant annet: "De drepte våre gårder - De drepte våre menn" og "La våre hjerter hamre - La våre hjerter hugge." Det er blitt gjort, fordi forfatteren ønsker å legge vekt på hva de (tyskerne) gjorde. Noe litt spesielt med diktet er tegnsettinga; hver eneste strofe har forskjellig tegnsett. Den eneste likhet er siste verslinje i hver strofe, som alltid slutter på punktum. Det eneste stedet forfatteren har valgt å gjøre noe spesielt med tegnsettingen er i andre strofe og andre verselinje. Her velger hun å avslutte med kolon, deretter repeterer hun de to første linjene i første strofe. Slik skjønner vi at hun vil at vi skal legge ekstra stor vekt på akkurat disse to linjene.

 

Det blir brukt enderim i diktet, andre og fjerde verselinje rimer i alle strofene. I første strofe ender for eksempel andre verselinje på ”menn” og fjerde verselinje på ”igjen”. Rytmen er god gjennom hele diktet. Ordet ”hjerter” er gjentatt to ganger i forbindelse med hjerteslag. Det forekommer en gang i første strofe og en gang i andre. Jeg mener dette er for å symbolisere livet. Budskapet i diktet er at vi ikke må glemme alt det utilgivelige tyskerne gjorde mot Norge under 2. verdenskrig.

 

Selve tittelen på diktet sier oss ikke mye. Både tanker og følelser blir vekket når man leser det, fordi det er brukt sterke ord som brente, drepte og døden. Dette skaper assosiasjoner til alt det grusomme som hendte under den forferdelige krigen. Diktet får oss automatisk til å ta sterk avstand fra tyskernes handling siden beskrivelsene som er brukt, er veldig groteske.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil