Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > "Kystlandskap" av Bjørg Vik

"Kystlandskap" av Bjørg Vik

Tolkning av novellen "Kystlandskap", som blant handler om ei jente og en måke.

Sjanger
Analyse/tolkning
Språkform
Bokmål
Lastet opp
28.04.2005


Novella kystlandskap er skrevet av forfatteren Bjørg Vik (1935-), som er fra samlingen ”En gjenglemt Petunia” gitt ut i 1985.

Novella kystlandskap handler om tre personer: Sara, moren og faren. Forholdet mellom de tre er det sentrale i denne novella. Sara er veldig stille og inneslutta, hun sier ikke mye, er for det meste for seg selv. Hun er kjempe tynn, kaster av og til opp etter maten, virker som hun lider av spiseforstyrrelser. Hun sitter mye på odden like ved hytta der de er på ferie, og ser på hettemåkene. Hun gir de mat og blir veldig knyttet til en av måkene, som hun etter hvert blir ”venn” med. Moren og faren hennes har ikke så godt forhold seg i mellom, den eneste grunnen til at de holder sammen er mest sannsynlig Sara.

Temaet for novellen er vennskap, mangel på kommunikasjon, misunnelse, forståelse, forhold, skilsmisse og anoreksi/bulimi.

Det som driver handlingen fremover og skaper spenningen er hvordan forholdet til faren og moren utvikler seg, hvordan de oppfører seg mot Sara osv. Også dette med at Sara begynner å få spiseforstyrrelser og forholdet med henne og fuglen, det at hun kan fortelle denne alt, og være seg selv rundt den.

Klimaks er hvor vi ser at fuglen er død, og at det er våte flekker fra piler fra et luftgevær på den. Det tyder kanskje på at det er faren som har gjort dette av misunnlighet?

Vendepunktet er bygd opp slik at moren spør faren: ”Hva ville du si om jeg sa at jeg ville gå fra deg?” Faren tenker mest på Sara og svarer: ”Hva ville Sara si til det?”


 

Moren og faren er egentlig ikke glad i hverandre. De er bare sammen for at Sara ikke skal få skyldfølelse for det. Men Sara skjønner mer enn de tror, hun skjønner at det er noe imellom dem. De snakker bare til Sara, ikke noe til hverandre. De hadde nok skilt seg for lenge siden om det ikke var for Sara.

 

Vendepunktet er når ”Sara sitter på odden og venter på måka. Hun streifer rundt på odden, men finner den ikke. Hun slutter å spise. En ettermiddag blir faren med henne og ror rundt og leter eller måken, men de finner den ikke. Sara sier da at hettemåken er død.”

 

Moren ser da hvor lei seg hun er for at hettemåken er død og kommer inn til henne på kvelden når hun har lagt seg. Moren kommer inn med mat til henne, hun innser da at Sara har et problem med mat.

Slutten er ganske rolig, den er veldig trist. ”Sjøen slår urolig mot fjæresteinene. Et jerngrått skydekke trekker nærmere. Sivet vaier, vaier sitt eget lydløse, tålmodige åndedrett.” Det kan være et bilde på at inne i seg selv så har hele familien det veldig urolig. De har ikke noen de kan være helt ærlige til, si sin egen mening. Ingen av dem har noe særlig fortrolig forhold til hverandre, vi ser også i teksten at Sara sier at hun nesten er litt redd for faren av og til, at han virker nesten som en fremmed, og det er jo ikke akkurat et bra tegn på nærhet og forståelse og kjennskap til hverandre.

I novella så får vi vite hva Sara, moren og faren gjør, synsvinkelen er altså autoral. Virkningen med en slik synsvinkel er at du bare får vite hva de gjør, ikke noe hva for eksempel hva Sara føler. Når moren og faren krangler om hva slags mat de skal gi til Sara, sitter hun bare og hører på, vi får ikke vite hva hun føler og tenker om dette, om hun syns dette er irriterende, sårende, leit eller hva hun mener. Kanskje hun rett og slett blir lei seg? Vi må selv tenke oss til hva hun mener og føler, og det gjør novella spennende. Forfatteren står helt utenfor handlingen.

 

Sara er novellens hovedperson. Hun er mørkhåret og brun i huden, ligner verken på moren eller faren som begge er blonde. Det kan vise hvor forskjellig Sara er fra sine foreldre, både på utseende og personligheten. I novella er det også en ytre personskildring, via fortellernes beskrivelser. Sara er veldig spinkel. Ribbeina er gylne spiler. Gjennom novella blir hun tynnere og tynnere, hun blir skikkelig tynn. Den eneste vennen hun kan snakke med og føler at hun kan ha litt sine egne meninger til, er med hettemåken. Men når hettemåken dør, blir Sara helt nedbrutt.

 

Vi tror nok at Sara er en dynamisk person, først slanker hun seg og spiser ingenting, men på slutten av novella ser vi at hun spiser brødskivene og drikker melken moren gav henne, men vi kan ikke være sikker, for det kan jo virke som at hun er en bulimitiker, siden vi får vite at hun kastet opp tidligere i novellen etter maten. Moren vil ikke innse først at Sara har problemer med mat, faren har sett det for en stund siden, men har aldri gjort noe med det. Han bare kjefter på Sara for at hun ikke spiser.

Miljøet i novella er lagt til sjøen. Det som er lagt vekt på i miljøskildringa er personlig forhold mellom personer og dyr. Det er på landet, der det er fritt fra mas og stress, man får tid til å tenke over livet. På landet er alt mye roligere enn stresset i byen. På landet kan du bare slappe av og ta livet med ro, og føle deg fri, og bli mindre stressa, du kan tenke på andre ting enn alt det dagligdagse stresset du til vanlig har å takle. Sara, moren og faren tilbringer mye tid sammen, bare de tre. Det er også kanskje grunnen til at moren har funnet ut at hun vil gå ifra mannen sin. De får mer tid sammen de tre, til å tenke over ting.

Stiltonen i teksten er bra, teksten er bygd opp kronologisk, det vil si at alt kommer i tur og orden. Det er en ytre handling. Det foregår ved sjøen om sommeren, ved og i hytta, men også på odden like ved den, Sara tilbringer mye av sin tid der. Tidsperioden i denne novellen er på omtrent en uke, mer eller mindre. Noe som gjør at stiltonen kommer bra frem er at mellom hvert ”lange” avsnitt, skiftes stemning eller person. For eksempel: ” Sara sitter på odden og mater måkene”, og neste gang det skiftes avsnitt er Sara plutselig kommet hjem. Stiltonen kommer også bra frem ved hjelp av forskjellige tegn, og eller beskrivelser. Etter at moren har vært oppe med mat til barnet sitt, og forstått at hun har problemer med mat, stryker hun Sara over kinnet, det viser jo kjærlighet, og så sitter de sammen og hører på de første regndråpene som treffer taket. Ved dette får du et inntrykk av hvordan følelsene er akkurat der og da. Også på slutten av novella før du et innblikk i hvordan omgivelsene/ følelsene er ” Sjøen slår urolig mot fjæresteinene. En jerngrått skydekke trekker nærmere. Sivet vaier, vaier i sitt eget lydløse, tålmodige åndedrett” og et annet eksempel kan være der hvor moren og faren akkurat har snakket om å skilles, da etter samtalen sier moren ”brønnen er tom.” Man kan da tenke har dette en indre mening? Er det en slags beskjed om at nå er ekteskapet snart over, eller er det det allerede?

Temaene for denne novella er som sagt skilsmisse, anoreksi, vennskap, mangel på kommunikasjon, forståelse og forhold. Den dypere mening/tema er skilsmisse og anoreksi. Barna blir satt til side, mens foreldrene bare tenker på seg selv, og krangler. Det kan føre til at barna slutter og spise som i denne novella, jenta slutter å spise og foreldrene kjefter på hverandre isteden for å hjelpe denne stakkars jenta med hennes problem.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil