Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Liv

Liv

Bidrag til påskekrimkonkurransen 2000.

Sjanger
Novelle
Språkform
Bokmål
Lastet opp
27.05.2000
Tema
Kristendom


Det var den kaldeste av alle frostnetter. Jeg stirret ut av kjøkkenruten med et snev av engstelse i tankene. Det så ut til at vinden var i ferd med å rive ned de eldgamle eiketrærne. De kastet seg fram og tilbake, som om de utfordret vinden, og det var slettes ikke noe betryggende syn. Fort fant jeg fram til godstolen igjen, hvor jeg krøp sammen i en behagelig stilling.
På bordet lå boken. I det flakkende lyset kunne jeg så vidt skimte skriften som var trykket på den med store, gotiske gullbokstaver; Liv.
Jeg svelgde tungt og strakk meg etter den. Og med et dundrende hjerte og en skjelvende sjel, begynte jeg å lese...

Kjære menneske,
Vi lå i deg fra den dagen du ble født. Gud gav oss til deg i fødselsdags presang, din første.
Vi var med på å skape din styrke som barn. Helt fra naturens side var vi født med deg, vi var dine beste venner. Sammen var vi sterke, vi fire.
Vi minnes dine første skritt. Det var p.g.a. oss du reiste deg opp og gikk. Vi var dine trofaste hjelpere. Av og til gråt du, men aldri lenge om gangen. Du hadde jo oss.
Problemer kom og gikk, men sammen med oss kom du deg alltid gjennom dem, for vi sviktet deg aldri.
Du vokste, og fikk nye valg i livet ditt, og siden vi ikke kunne bestemme over deg, gled du sakte fra oss. Det var ikke direkte med vilje, for i begynnelsen merket du det ikke selv engang.
Men etter som du hele tiden beveget deg nærmere strømmen, skjønte vi at du snart ville bli tatt av engstelsen, en av våre fiender.
Først nøt du denne farlige strømmen som førte deg lengre, og lengre bort i fra oss. Vi ropte på deg, men siden noe annet hadde tatt plassen vår i hjerte ditt, hadde du vanskeligheter med å høre oss.
     Ikke før du så stupet foran deg, skjønte du hvor det bar med deg. I all din forferdelse skrek du etter oss. Vi kom og reddet deg som om du var vårt eneste barn. Du var takknemlig i lange tider, og gjorde oss til en del av livet ditt igjen. Nå hadde du ro.
Du lovte oss å aldri mer glemme dine beste venner, for med oss var du hel.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil