Bak gitter blir solen sterkere, skyene klarere, men den blå himmelen mer uoppnåelig
Dommen om døden gjentas.
Fuglens toner forsvinner i angstens evigvarende sang.
Et inferno av forræderi og anger svulmer opp og utrykkes med endeløs gråt.
Den hvite skjorte krage drypper av blod, lukten av parfyme gjemmer likets urettferdighet.
Skjelvingens raske takt blir høyere etter hvert som dagene, timene og sekundene forsvinner med tiden.
Øyene knipes sammen av kraft, en flukt fra virkelighet og en dør inn til fantasiens bekymrings løse verden.
Gjennom ett snødekket vindu høres klagesalmer og begjær. Gatenes lyder og utrykk drepes av tett snø som faller ustoppelig mot bakken.
Skyggene hviskes ut og erstattes av korrupt likeverd og brorskap.
Istappene smelter og lyden av fallende vanndråper stoppes av jorden. Den suger til seg skattene og lar det uverdige og intetanende bli igjen for å dø.
Medmenneskelighet forsvinner og egen lykke blir det endelige mål.
Normene glemmes og respektløs heksejakt på kristne jøder og muslimer får gro bunn. All åndelighet og guddommelighet skal avskaffes til fordel for menneskenes enevelde og higer etter kontroll.
Våre livs spørsmål vil ingen ende ta, den evige søken etter uviktig kunnskap får oss til å glemme øyeblikket.