Nordmenn er nordmenn, og slik har det alltid hvert.

 

Det er de med alle pengene, de med all olje, som det for øvrig snart ikke er mer igjen av. Det er de med den fine naturen, de med de pene jentene og flotte og miljøvennlige gatene. Det er slik andre mennesker rundt om i verden ser på oss. Og vi i Norge prøver å være så perfekte, så uskyldige. Vi er det landet som aldri gjør noe galt, aldri har meninger om ting som kan skade rykte vårt. Å det er virkelig slitsomt å være nordmann hvis du tenker deg om. Vi har melkesjokoladen, brunosten, og lusekofta, men vi har ingen ryggrad. Vi er liksom det landet uten egne meninger og synspunkter og vi klager mer enn noen andre. Så er det hvordan vi ser på oss selv. Det er jo forstålig at vi klager, vi som snart ikke har mer olje å hente ut fra Nordsjøen. For når det ikke er mer olje igjen, blir de gamle ikke så godt tatt vare på, da blir de sittende på de slitte gamle hjemmene, hvor de kun får havre grøt, morgen, middag og kvelds.

 

Skolene faller mer sammen enn de allerede har gjort og elevene må sitte på tre stubber ute i skogen. De hadde jo hatt godt av å sitte på tre stubber, men da hadde kanskje ikke elevene lært så mye, og da hadde landet fått dårlige utdannelser og kanskje gått dukken.

 

Og hvis landet går konkurs og Norge bli fattige igjen, så får vi håpe at Albania, som vi har gitt masse penger til opp gjennom årene. Har spart de pengene og at de gir de tilbake til oss da.

 

Eller så kommer sikkert regjeringen med et kjempe forslag om at hele i Norge skal jobbe på dugnad, så landet kan bli bygd opp igjen.

 

Nordmenn er jo det folkeslaget som bor i Norge, vi er noe for oss selv. Selvbilde er det ikke noe galt med. Vi nordmenn er jo toppen av næringskjeden. Vi er rike og velstående, alle får gå på skole, og de gamle har det bra.

 

Men når det kommer til gavmildheten så skal vi ikke snakke så høyt.

 

Norge er et av de rikeste landene i verden, om ikke det rikeste, og vi er et av de gjerrigste, ja om ikke det gjerrigste landet i verden. Da tenker ikke bare på det å gi penger til land i krig, men også det å gi penger til hverandre og til andre. Vi liker liksom ikke gi bort penger vi nordmenn, når vi skal i bursdag eller noe lignende, finner vi en gammel blomstervase eller en gammel lysestake inne i skapet og sier det er tanken som teller. Men er det, det?

 

I stede for å gjøre andre glad med å kjøpe en skikkelig ordentlig gave som man kan glede seg over, kanskje en gressklipper til naboen. Den naboen som i 10 år har snyltet på deg ved å låne gressklipperen din. Eller kjøpe en ny støvsuger til bestemoren din. Bestemoren din som har en støvsuger som er 50 år gammel. Men i stede kjøper du ting til deg selv, hele tiden. Vi gjør det ikke bevisst, det er en gammel vane, og gammel vane er vond og vende, spesielt for nordmenn.

 

Det gjelder ikke bare ting, også mat og drikke. Hadde vi nordmenn hvert mer gavmilde hadde vi ikke hvert så overvektige i landet vårt heller. For da hadde vi brukt pengene på ting som kunne glede andre i stede for mat til oss selv.

 

Vi nordmenn bruker alt for mye penger på unødvendig mat. Vi er kanskje litt sultne og går ut på vårt topp moderne kjøkken og åpner vårt super, hyper, ekstreme kjøleskap med selv åpner, der finner vi ingen ting som frister, men kjøleskapet er fylt av mat til randen, hadde en innbygger i Sudan sett det kjøleskapet hadde han trodd han var i himmelen. Men vi nordmenn er så bortskjemt når det kommer til mat. I stede for å spise den maten som er i kjøleskapet drar vi til McDonalds. Der kjøper en vi gjerne en XXXL hamburger med chips og brus. Ikke rart vi ser ut som vi gjør.

 

Det hadde kanskje blitt bedre om vi trente litt, men den eneste treningene vi får er når det er salg på Jysk. Da løper vi som gale for å få skaffet oss en ny ting til vårt eget hus. Gjerne ting som vi har 10 stykker av fra før av. Ja vi nordmenn er helt ville når det kommer til billige ting og salg. Hele tiden kjøper vi ting på slag, eller det vi tror er salg. Ja for det er absolutt ikke alltid det er salg. Butikkene vet hvor godtroende nordmenn er.

 

Så da kan de først sette opp prisen 2000 kroner, deretter setter de prisene ned 1000 kroner, og når vi kjøper det, noe som vi gjør. Da har de tjent 1000 kroner på en enkelt vare. Det verste er at vi nordmenn skjønner det ikke, vi går rett på og tror det er salg og hamstrer vilt.

 

Vi nordmenn må jo nesten være dumme. Vi klager hele tiden på at Norge er lite og ubetydelig i verden, og det er jo ganske sant. Alt som ble produsert i Norge før er blitt flyttet til andre land så det skal bli billigere for Norge å produsere det. Men da blir det dyrere for nordmennene å kjøpe det i butikken. Vet du hva vi nordmenn gjør da? Da drar vi til Sverige og Danmark for å kjøpe akkurat samme maten der. Bare maten i Sverige og Danmark er mye billigere, men er det egentlig billigere mat i Danmark og Sverige enn i Norge?

Hvis halve Norge drar til Utlandet for å handle, og ingen handler hjemme i Norge, blir det jo ikke akkurat så veldig mye billigere mat i de Norske butikkene. Så hvorfor ikke bare flytte til Sverige eller Danmark?

 

Folk i utlandet må vel begynne å lure på oss nordmenn noen ganger.

 

Der kommer det busser på busser lastet opp med snø hvite nordmenn med oransje Hawai shortser, solbriller og et kart rundt halsen, klare til å ta over Spanias solfylte kyster. De innfødte må tro vi er gale. Spesielt når vi tar på oss trygdebunaden (grilldressen) da går vi rundt å tror vi er de nye eierne av øya. Strør rundt oss med penger og gir som regel aldri driks til den nokså flinke servitøren med slipset på halv tolv.

 

Når vi er ute å reiser er vi som regel veldig verdens vant. Vi vet alltid forskjell på opp og ned, spør aldri etter hjelp og klarer oss selv. Men det er jo ikke alltid en fordel er det vel? For når man er nordmann spør man ikke etter veien, eller hvor ting er. Da finner man det slev. Tenk å mye lettere det hadde hvert hvis vi hadde spurt om råd.

 

Det kan også være flaut å være nordmann når mann er på ferie i Syden og er ute å spiser, du har kledd deg fint for at ikke folk skal tro du er norsk.

 

Så kommer det inn en haug med fulle nordmenn som akkurat har hvert på bar, da synger de gjerne , og har på seg den kjente trygdebunaden (grilldressen) det er liksom toppen på kransekaken. Det er da du skulle ønske du var kinesisk.

 

Vi nordmenn prøver å følge med i tiden, det gjelder spesielt språk på skolene kan vi velge mellom tysk, spansk, fransk, og mange flere. Hva er vitsen? Kan ikke bare de andre lære seg norsk? Vi må jo lære oss engelsk? Jeg tror at vi nordmenn tror vi er et hakk mer intelligente enn de andre menneskene rundt om i verden.

 

Tenk deg at et land nede i Afrika har en krangel med nabolandet sitt! Da kommer alltid ”lille, uskyldige” Norge med en eller annen løsning som ikke henger på greip, det er da det er flaut å være nordmann.

 

Norge har selvtillitt, kanskje litt for mye noen ganger. Vi er best i alt og det er det ikke noen tvil om. Spesielt i sport det er langrenn, hopp, håndball, fotball og mange flere. Når Norge vinner er det ”vi vant, Hurra”, men når Norge taper er det ”de tapte, det var synd” slik er vi nordmenn, og vi kommer alltid til å være sånn.

 

Det å være norsk er stort sett bra. For når vi sammenligner med andre land som Sudan og Irak er det godt å være Norsk. Men vi er litt for flinke til å klage, enda vi har det så godt. Men det er jo klart at Ola Nordmann hadde ikke hvert som han er, hadde han ikke hvert kjent for å klage, det er liksom Norsk å klage.

 

Nasjonal sangen vår ”ja vi elsker” skrevet av vår kjente Bjørnstjerne Bjørnson er sangen som er Norge sin, der synger vi jo at vi elsker landet vårt og at det er så fint, så hvis vi elsker landet vårt hvorfor klager vi da?Har vi noen grunn til å klage på landet vårt?