Nå skal jeg fortelle om hvordan Serie-a fungerer.
Hvis du ser på en kamp hvor Milan eller Juventus spiller er det stor sannsynlighet for at det du ser er et resultat av store pengesummer, en italiensk statsminister og Lybias statsoverhode. For å forsterke disse antagelser har jeg funnet en del episoder som jeg mildt sagt mener er fikset.
For å begynne med Juventus; Å si at de helt fra begynnelsen har benyttet penger for sin ligaposisjon skal jeg herved bevise. Du har kanskje hørt om at Juventus er den eneste klubben som aldri har rykket ned fra Serie-a? Feil. For ca. 90 år siden endte de sist på tabellen men ved hjelp av penger og makt fikk de holde seg i øverste divisjon. Og i perioden 1994-1998 dopet de sine spillere regelmessig, og det var i den perioden de vant flest CL titler, serie mesterskap og ligacupen. Og at under en razzia i 1998 ble det funnet medikamenter nok til et lite feltsykehus, er vel ikke helt betryggende, og ei heller bevis på sunn etikk og god moral for å ikke glemme fair play. Jeg har vett nok til å vite om regelen ”In dubio pro reo” som betyr en er uskyldig til det motsatte er bevist, men medikamentene taler for seg selv. Apropos Fair play. Det er noe Juventus har en tendens til å vinne til tross for at tv bildene viser det motsatte. At Juventus direktøren etter en serie-a kamp mot Roma roser Alessandro del Piero for fair play, mens tv-bildene viser at han slo Leandro Cufre gjentatte ganger i ansiktet, det blir for barnslig.