Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Norsk språkhistorie

Norsk språkhistorie

Norsk språkhistorie - Korleis har utviklinga vore? Forberedelse til muntlig eksamen.

Sjanger
Sammendrag av pensum
Språkform
Nynorsk
Lastet opp
13.04.2005

URNORDISK (ca 200 – ca 700)

  • Det første språket i norden, fellesspråket.
  • Mange lange ord.
  • Dei eldste runeskriftene blei skrive på dette språket.

NORRØNTID (ca 700-1370)

  • Noreg blei kristna på 1000-tallet.
  • Prestar og munkar lærte oss det latinske alfabetet, dei første tekstane blei skrive med dess bokstavane.
  • Det bar lover, religøse skrifter og jordbøker som blei skrivne ned først.

MELLOMNORSK (ca 1370 – ca 1550)

  • Låneord frå engelsk og tysk kjem til.
  • Overgangsrid mellom gamalnorsk (norrønt) og nyare norsk (mellomnorsk). Språket blei i tillegg påverka av svensk og dansk.
  • Dansketida: Noreg var under dansk styre.
  • Reformasjonen: i denne tida var det viktig å spreie reformasjonslitteratur

ETTER 1814

  • Unionen med Danmark vart løyst
  • Somme tok til å bruke norske ord og vendingar.
  • Norke ville halde på det danske skriftspråket
  • 1850 åra oppstod det ein intens språkdebatt.

ETTER 1850

  • Mange norske forfattarar var opptekne av dei nordiske skriftspråka måtte nærme seg kvarandre.
  • Skulane slutta etter kvar å bruke stor forbokstav i substantiva, som dei i dag gjer i det tyske skriftspråket.

ETTER 1900

  • Etter union oppløysninga i 1905 blei det viktig å framheve det NORSKE.
  • Liten motstand i riksmålet som kom i 1907.
  • Skriftspråket i Noreg skulle bygge norsk tale.
  • 1917-reforma: ny rettskrivingsreform. Det norske språket måtte bli norskare, det var for dansk.

1929

  • Dei to norske skriftsmåla fekk nye namn Bokmål og Nynorsk.

1938

  • Rettskrivingsforma, begge skriftmåla fekk nye skrivereglar.
  • Bokmålsfolket godtok reforma, men tilhengerane av riksmålet protesterte, etter kvart fann dei ut at det gjekk bra.

1950 TALET

  • 1951:
    - Ny teljemåte: tjueto og trettito, i stadenfor toogtjue og treogtretti.
    - Norsk språkemna blei oppretta av stortinget.
  • 1959: norsk språknemd hadde nye reglar for lærebokspråket klart.

1960 TALET

  • Det oppstod nye diskusjonar.
  • Ein komite kom då med nye reglar, stadsnavn skulle skrivast på korleis media og offentlighet var.

1981

  • Rettskrivingsform berre på bokmål: Elevar fekk velje mellom å skrive kua eller kuen

1986

  • Mange utlandske ord blei fornorska.

 1990-2000

  • Språket er enda meir moderne, og fleire utlandske ord.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil