Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > KRL: Den katolske og den ortodokse kirke

KRL: Den katolske og den ortodokse kirke

Faktaark om den katolske og den ortodokse kirke brukt i forbindelse med en KRL-prøve.

Sjanger
Sammendrag av pensum
Språkform
Bokmål
Lastet opp
10.04.2005


Uenighet og splittelse mellom de to kirkene: Det oppstod tidlig uenighet og splittelse mellom de ulike kirkene. Mellom den katolske og den ortodokse kirke oppstod det blant annet uenighet om synet på kirkens trosgrunnlag. Den viktigste uenigheten gjelder synet på Den Hellige Ånd. Katolikkene lærer at Den Hellige Ånd utgår både faderen og sønnen, mens de ortodokse lærer at Den Hellige Ånd utgår fra faderen alene. Det var også uenighet mellom paven i Roma og patriarken av Konstantinopel om hvem som skulle være den fremste i kirken. Paven av den katolske kirke og patriarken i Konstantinopel var leder av den ortodokse kirke. De brøt forbindelsen mellom seg flere ganger. Det alvorligste bruddet kom i 1054, og til tross for flere forsøk på forening mellom de to kirkene, har enda ikke lykkes.

 

De to kirkene er organisert på forskjellig måte, i den ortodokse kirke i dag er det flere patriarker, mens den katolske kirke har en religiøs leder; paven. I dag er de to kirken ei all hovedsak enige når det gjelder det grunnleggende i kirkens lære. Den vigtiske uenigheten dreier seg om synet på hvilken myndighet biskopen av Roma, paven skal ha.


 

Hva katolikkene og de ortodokse tror på: Katolikkene og de ortodokse tror på Jesus Kristus som Guds sønn, som frelser og Herre. De tror at Gud er den som har skapt universet og alt som er i det. Bibelen forteller at Adam og Eva spiste av treet til kunnskap om godt og ondt som gud hadde forbudt dem å spise fra. Dette kalles syndefallet. Den katolske og den ortodokse kirke lærer at etter dette har mennesket vert tilbøyelig til å synde, det vil si å gjøre mot guds vilje. Kirkene lærer at Gud er kjærlighet, og at han tilgir hvis de angrer. De lærer også at Jesus er gud som ble menneske. Jesus ble korsfestet. Han døde og ble begravet. De kristne tror at han stod opp fra de døde, og dermed overvant han døden. Kirkene lærer at Jesus overvant døden for menneskenes skyld, på den måten fjernet han syndenes makt over menneskene, slik at alle som tror på Jesus kan bli frelst. Dette kaller de kristne kristifrelseverk. frelsen er en vei fra det onde til det gode. Frelsen er å gjøre Guds vilje, å seire over det onde slik at menneskene kan oppnå evig liv sammen med gud. Læren om den treenige gud er sentral for katolikkene og de ortodokse. Treenigheten forklares med at gud av natur er en`, men er samtidig tre guddommelige personer, Faderen; Sønnen og Den Hellige Ånd.

 

Hva den katolske og den ortodokse kirke bygger sin lære på: Kirken bygger sin lære på bibelen og tradisjonen. Tradisjonen er den levende tradisjon der kirkene lærer at de hele tida er veiledet av Den Hellige Ånd., hjalp også kirken til å bestemme hvilke skrifter som skulle være med i det nye testamentet. Og til å uformere den nikenske trosbekjennelsen. Et sentralt skriftord er: men når han kommer, sannhetens ånd, da skal han veilede dere til den fulle sannheten.” Når det oppstår problemet i kirken som bibelen ikke kan svare klart på, samles kirkens ledere til et alminnelig kirkemøte. Et slikt kirkemøte kalles et økumenisk kunsil. På dette møte blir en enig om hva som er kirkens lære. Den ortodokse kirke er forpliktet på de sju såkalte økumeniske kirkemøter, som alle ble avholdt før bruddet mellom kirkene i 1054.

 

Bønnen: Bønnen er viktig for katolikkene og de ortodokse som for andre kristne. Den private bønnen blir sett på som samtale. Den som ber, kommuniserer med gud og er seg bevisst at ha lytter. Men en slik samtale består også i å lytte til hva gud ønsker. Derfor har man ofte evangeliet i tankene under bønnen. På den måten kan en aktiv bønn gå over i stille meditasjon over guds vilje i menneskeheten. I tillegg til slike private bønner er gudstjenesten den viktigste felles bønn.

 

Sakramentene: Dåp og nattverd er eksempler på hellige handlinger i kirken som kalles sakramenter. Den katolske og den ortodokse kirke har 7 sakramenter , og på den måte følger de medlemmene av kirkene fra vugge til grav. De ortodokse og katolikkene mener at det er Jesus som leder kirken gjennom Den Hellige Ånd. Da Jesus levde, tilgav han synd han helbredet mennesker, og han gav dem evig liv.

 

1  dåp vanligste i den ortodokse og den katolske kirke.

 

2 Fermingen eller myronsamlingens:  sakramentet kalle fermingen i den katolske kirken og myronsalving i den ortodokse kirke. ”sakramentet” er en avslutning på dåpen, og består i at den som mottar sakramentet, skal salves med olje.

 

3 nattverdens sakrament eller eukarestien. Nattverden er det viktigste og sentrale sakramentet i kirken.jesus innstiftet nattverden da han spiste sitt siste måltid sammen med disiplene. Kirken lærer at Jesus gjennom nattverden opprettet en ny pakt mellom gud og menneskene. Jesus sa om brødet ”ta dette å et det! Dette er mitt legeme”. Og om vinen sa han ” drikk alle av den for dette er mitt blod, paktens blod som utøses for mange til syndenes tillatelse” videre sa han ” gjør dette så ofte som dere drikker det til minne om meg”. Kirkene lærer at Jesus reelt er til stede under nattverden. Når man gjennom nattverdsbønen påkaller Den Helligen Ånd, forvandles vinen og brødet til jesu legeme og blod. Kristus forenes med alle medlemmene av kirken, og gjennom dette forenes også hele kirken. Det gjør kirken sterk og forenet og sikrer at kirken vil leve etter den rette lære.

 

4 botens og forsoningens sakrament: eller skriftemålet , bygger på læren om at kirken kan tilgi synder på vegne av gud. Kirkene lærer at mennesket er svekket av synden og vil fortsette å handle mot guds bud.

 

5 sykesalvingens sakrament : det er vanlig at sykesalvingens sakrament fis til de som er alvorlig syke. Sakramentet består av to deler. Den ene delen er en bønn om tilgivelse for synder, og den andre er en bønn om helbredelse fra sykdommen. For å oppnå at den syke skal helbredes, foretar presten håndspåleggelse og salver den syke med olje..

 

6 ordinasjonens sakrament:   prestevielsen er et annet navn på det,. Dette sakramentet består egentlig av tre vielser: vielse til diakon,prest og biskop. Kirkene ser biskopene som apostelens etterfølgere og de får en nådegave å være forkynnere,lærere og ledere i kirken. Prestene er biskopens medhjelpere og ordineres av biskopen selv. Han ordinerer også diakonene som særlig skal hjelpe biskopen med praktiske oppgaver. I den katolske kirke må prester og biskoper leve i sølibat. Det betyr at de ikke får lov til å gifte seg. Gifte menn kan bli vigslet til diakon. I den ortodokse kirke mener man at prester og diakoner bør være gifte menn, mens biskopene bør være ugifte. Sakramentet gjelder bare for menn .

 

7 ekteskapets sakrament  når to mennesker bestemmer seg for å dele resten av livet sammen går de til kirken for å be om guds velsignelse til å danne kristen familie. Gjennom vielsen mener kirken at paret får Den Hellige Ånds nådegave til å leve et liv sammen. Den katolske kirken godtar ikke skilsmisse. Et ekteskap som er lovlig inngått, kan ikke oppløses. Hvis ekteskapet derimot er inngått på utiktige premisser, kan det erklæres ugyldig og oppløses. Man kan da gifte seg på nytt. De som gifter seg på nytt uten at det første ekteskapet er funnet ugyldig, utelukkes vanligvis fra nattverden , men ikke fra kirken. Den ortodokse kirke godtar visse tilfelle skilsmisse.  

 

Generelt om den katolske kirke: I dag utgjør den katolske kirke det største kristne kirkesamfunnet værden med ca en milliard medlemmer ved årsskiftet 1996/1997,  den katolske kirke i Nore  fra kristendommen kom til Norge på 900-tallet, og fram tl reformasjonen i femten trettisyv var den katolske kirken enerådende. Derfor var nordmenn på denne tida katolikker. I denne perioden ble det skapt storverk innenfor litteratur og arkitektur, som hentet inspirasjon fra den katolske kirke” draumkvedet” og stavkirkene er eksempler på slike storverk som vi beundrer den dag i dag. Etter reformasjonen ble den katolske kirke forbudt i Danmark og Norge. Det var først at den på nytt ble tillatt da var det få mennesker som tilhørte den katolske kirke i Norge. På begynnelsen av nittenhundretallet var det flere kjente nordmenn som begynte å konvertere. Å konvertere betyr gå over til en annen religion eller til et annet kirkesamfunn..


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil