Det var en gang en ung person ved navn Rødhette, som bodde sammen med moren sin i utkanten av en stor skog. En dag ba moren henne gå med en kurv med frisk frukt og minneralvann til bestemorens hus - ikke fordi dette var noen typisk kvinneoppgave, slett ikke, men fordi det var en vennlig ting å gjøre, og bidro til å skape en følelse av samhørighet. Dessuten var besteomren ikke syk, men snarere ved utmerket fysisk og mental helse, og fullt ut i stand til å ta vare på seg selv som det modne voksne mennesket hun var.
Så Rødhette ga seg i vei gjennom skogen med kurven. Mange mennesker trodde at skogen var et uhellsvangert sted, og satte aldri din fot i den. Men Rødhette var trygg nok i sin egen gryende seksualitet til at hun ikke lot seg skremme av slike åpenbare, freudianske forestillinger.
På veien til bestemors hus ble Rødhette praiet av en ulv, som spurte
hva hun hadde i kurven sin. Rødhette svarte "Litt sunn snacks til
bestemor, som er fullt ut i stand til å ta vare på seg selv, som det
modne voksne mennesket hun er."