Vil at du skal se på meg,
Slå meg hardt så det faktisk føles som jeg lever,
For å så forlate meg.
La meg være ensom.
Vil at du skal skjelle meg ut for at jeg ikke verdsetter det jeg har og bare bryr meg om meg selv.
Tårene mine ber en stille bønn om å bli oppdaget,
Men du enser ikke engang at jeg gråter.
Tenker du noen gang tanker som er så vonde at du brekker deg i din egen fortvilelse?
Du ser ned på meg,
Tror jeg trenger beskyttelse.
Mot hva?
Jeg fryktet ikke verden,
Det er der jeg lever.
Et liv som ville trollbinde deg før du engang såg begynnelsen.
Jeg vil rope,
Springe verden rundt på tre sekund.
Psyken min gjør det hele tiden:
Løper, fanger og fortrenger.
Hvorfor kan du ikke hate meg?
Så vet jeg iallfall at du bryr deg.
Hat er bare en teit verklighet som bryter ned på alle mine drømmer.
Hvorfor kan jeg ikke hate kjærligheten?
Ønskelisten er så lang,
Og sannheten så ubeskrivelig kort.
Utnytt meg,
La meg i et sekund føle meg verdsatt.