Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Marius!

Marius!

Historie om en gutt, Marius, som forsøker å finne faren sin.

Karakter: 5 (8. klasse)

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
15.03.2005
Tema
Familie


Marius var en gutt på 15 år, han gikk ikke på skole, og hadde store problemer med rus og narkotika. Han var en snill gutt men ble misforstått hele tiden. Det var egentlig ikke hans feil at han var så klumsete. Det ble bare sånn liksom.

 

Ingen forstod Marius egentlig, han var riktignok en av ”de kule” men han følte egentlig at han ikke helt passet inn der. Hans eldre bror var daglig hasj-misbruker og det påvirket Marius, alle trodde han var en sånn misbruker han også. Marius andre bror satt i fengsel for narkotika besettelse og diverse. Dette gikk ikke inn på Marius på grunn av at han hadde så mange andre problemer ved siden av dette.

 

Marius bodde med sin mor foreløpig, men han bodde veldig mye her og der. Marius reiste mye. Hans mor var ikke særlig glad, hun kjeftet, kranglet, maset og drakk. Hun var aldri blid, du så henne aldri smile. Hun satte aldri grenser for sønnenne, så de fikk stort sett gjøre som de ville. Mens de andre ungdommene var på skolen satt Marius på dataen og sløvet.


”Mitt liv er ikke verdt å leve” tenkte han.

 

En dag klikket det bare for Marius. Marius kunne ikke holde dette ut mer. Han ville bare bort, langt bort, begynne på nytt ville han, ja det ville han. Marius hadde rett, dette livet var ikke verdt leve.

 

Han var ute med vennene sine, de satt på et tak og drakk og moret seg. Han hadde vært stille en stund, før han skvatt opp og ropte ut mot vennene: ”nå er det nok!”

”Jeg gidder bare ikke mer!”

Vennene hans ble helt forskrekket, ”hva?” ropte de i kor, full som bare pokker.

”Marius, DU har drukket ALT for mye!” sa Stian, som var vennen hans.

”Dette er livet!” lo Stian.

”Liv” sa Marius, ”ja for et liv!”

”Vi kan ikke fortsette med dette, dette er ikke noe liv, vi kan ikke leve slik resten av livet.

Hva skal det bli med oss??” Ropte han.

 

Marius tok ølflasken sin og slengte den i gjerdet, slik at alle glasskårene falt ned på veien. Han vurderte selv å hoppe ned fra taket, men han ombestemte seg, han skulle få et bedre liv, en plass i verden var det nok plass til han. Han løp ned trappen, og ut døren. Nå hadde han bestemt seg, han skulle finne faren sin.

 

Han løp hjem for å hente de siste sparepengene. Der satt mor, i sofaen pokker så full,

”hei vennen!” hikket hun.

Han skulle i hvertfall bort herfra! Hvor skulle han begynne? Han kunne besøke broren, Levi i fengselet. Han visste sikker hvor faren hans bodde. Levi og Marius hadde et veldig nært forholt, helt til dopet tok over Levi. Marius tok buss, og var snart fremme ved fengselet, da han tenkte: ”jeg håper pappa vil ta i mot meg.”

 

Han gikk in døren til fengselet, alle stirret på han da han gikk gjennom gangen.

”Øhhh… Levi Andre Andersen?” spurte han.’

”Har du besøksbevis?” spurte damen surt.

”Nnei… jeg er broren hans” sa Marius og smilte stivt.

Marius måtte oppgi navn og alder, fødselsdag og hans forhold til fangen. Endelig fikk han gå inn, damen viste han hvor Levi var.

”Levi!” utbrøt han, Levi så grusom ut men han kunne forklare han hvor faren var. Selv om det var vanskelig å forstå.

 

Faren bodde i nedre Gryttreiveien i Moss. Dit skulle Marius.

 

Det var langt til Moss, Marius hadde lite penger så han måtte tjene mer på et vis. Han stilte seg utfor en nærbutikk og tigget penger. Han fikk ca fire hundre kroner før han ble jaget derfra. Det var nok for å reise til Moss. Dermed begynte Marius` ferd til Moss for å besøke faren.

 

Marius satt på toget og tenkte på moren. Hun savnet han sikkert ikke, hun merket vel ikke at han var borte. Det gjorde ikke noen av de andre heller. Nå skulle han virkelig begynne på nytt.

 

Han var endelig fremme i Moss. Det første han fikk se, var en gjeng gutter på hans alder som stod og byttet crack.

”Så idiot de er!” sa han for seg selv.

”Unnskyld” sa han til en dame som stod ved en taxi.

”Vet du hvor Gryttreiveien er hen?”

Han fikk vite hvor den var, han skulle dra dit men ble trøtt. Han hadde jo ikke sovet på tre dager. Vel, han sov litt på toget, men det var ikke mye. Dessuten var klokken litt over elleve på kvelden, så han gikk for å legge seg i et skjul. Det var kaldt, ”men det er verdt det”, sa han til seg selv.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil