Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Paret i parken

Paret i parken

En novelle med mye dialog.

Sjanger
Novelle
Språkform
Bokmål
Tema
Familie


"Der sitter et perfekt par, akkurat som i går. Og i forgårs, og alle dagene før der igjen," sa George. Han var den yngste av tre brødre. Han var den sprøeste, og gikk alltid i grønn genser. Håret var brunt og bustete. "Ja, gjør det da! Ikke vær pyse!" sa Buster. Han var den nest yngste, eller nest eldste som han kalte seg. Han hadde sort krøllet hår og gikk alltid med dongeribukser. "Gjør det sjæl, da!" sa George. "Kutt ut, da! Jeg syntes for å være helt ærlig at denne leken er nokså dum, jeg." Det sa Frans. Han var storebroren til George og Buster. Han var høy og kraftig. Han hadde akkurat fylt 17 år. Han var forøvrig også en god steinkaster. "Hva er det som er så dumt med å gå bort til et fremmed par i denne parken og spørre om hvor gamle de er?" spurte George. "Selv DU burde forstå at det er frekt, George, selvom det er et veddemål," sa den eldste. "Fy fae...-rn min kommer vel snart hjem fra jobb," sa George akkurat da faren hans kom inn i bildet. "Hva driver dere med, gutter?" spurte faren. Han var høy og slank. Han jobbet på et kontor. Det kunne man se på klærne hans. "Vi skulle akkurat til å dra hjem, vi, Robert," sa Buster. "Hør her gutt, selvom du er femten, kan du godt kalle meg pappa." sa Robert. "Men, men. Grunnen til at jeg kom hit var for å informere om at jeg og mor skal se en opera i kveld, så vi kommer sent hjem. Så jeg har lagt frem 300 kroner til dere hjemme, så dere kan bestille et par pizzaer eller noe sånt,’’ la Robert til. "Flott!" sa George og Buster i kor. "Vel, ha det da, gutter," sa Robert og gikk. "He he,"sa George og smilte lurt. "Ikke tenk på det engang!" sa Frans. Men både George og Buster tenkte på det. Og siden Frans var så lett å overtale, så tenkte plutselig alle på det.

 

"Den som spør de der to om de røyker, får en tier," sa George. "De der to" var en mann og en dame. De satt på en benk i en park likeved. Frans sa han overhodet ikke hadde lyst, sa Buster ble den heldige. Buster løp bort til paret, men plutselig snublet han i en stein som var rund og et par tommer stor. Han falt så lang han var. "Dumme stein," hvisket han til den og kastet den langt bort. Han kastet den i retning paret som satt på benken, men traff ikke. Han reiste seg opp igjen. Han tok det roligere nå. Han gikk rolig bort til paret, og skulle akkurat til å si noe, men han ombestemte seg. Han gikk tilbake til George og Frans. "Hvorfor gjorde du det ikke?" spurte George. "Vel," begynte Buster, "jeg tenkte at det kanskje var litt frekt, også..." George avbrøt han. "Javell, da. Så gidder vi ikke dette, da." Dette var Frans ganske glad for å høre. Han likte det ikke han heller.

 

De tre brødrene løp hjem for å hente de tre hundrelappene faren hadde lagt igjen til dem. De bodde ikke langt fra parken. De bodde i et hus ca. 500 meter bortenfor. Huset var rundt 60 år gammelt, da foreldrene hadde arvet det. Huset var hvitmalt, og hadde en ganske stor hage, med noen epletrær som pyntet oppkjørselen. Frans gikk inn og hentet pengene, mens brødrene hans ventet utenfor. Etter frans hadde hentet pengene, gikk de tilbake til parken. Og forbi paret som fortsatt satt der. Etter litt fant Frans en sten. Den var et par tommer stor, og ganske rund. "Denne vil bli fin til samlingen min," sa han. "Æh! Har du ikke sluttet å samle på de steinene ennå?” spurte George ertende. Frans så bare surt på han.

 

Like ved parken lå et bra pizzeria. De bestemte seg for å spise middagen sin der. De tre brødrene gikk inn i restauranten, og en liten bjelle ønsket den velkomne. Pizzeria’n var ganske liten. Det stod tre bord der, og hvert bord var av tre med en liten duk oppå. Brødrene diskuterte i et par minutter om hva de skulle ha. Til slutt ble de enige. "En medium Pizza de Papa, en liten Ala Bolognese, to cola og en sprit. Det vil si sprite," sa Frans i håp om at mannen bak disken skulle gi han alkohol istedenfor brus. Men så heldig var han ikke. En liten dame, som så ut til å være Italiensk, viste dem veien til bordet deres. De satt på bord nr. tre, og var de eneste gjestene på restauranten. ’’Så, hva skal vi gjøre nå da?" spurte Buster. For en gangs skyld lengtet han etter litt spenning. "Vente på maten vår, antar jeg," svarte George. "Jeg skjønte det jeg og, da," sa Buster, "men etter vi har spist, hva skal vi gjøre da?" George trakk på skuldrene. Plutselig fikk han et smil i munnvikene. "Kaste stein!" "På hva da?" undret Frans. "Hehe..." sa George. "Nei, ikke..." begynte Frans, som hadde en evne til å se andres tanker. "Vi plager ikke det gamle paret som satt på benken i parken. Og vi kaster i hvert fall ikke stein på dem. Det er ikke engang sikkert at de er der," fortsatte han. "Nei, vi gjør noe annet. Hvis du vil kaste stein, kan vi sette opp en blink eller noe sånt." "God idé," sa Buster. "Hei dere," fortsatte han, "vil dere høre om noe tøft?" "Gjerne!" svarte George. "Jo, du veit hun dama i tiende? Hu derre Rikke? En gang, da hun..." lengre kom han ikke. Den lille italienske damen kom med maten deres. Da hun hadde gått, spurte George om å få vite hva som skjedde med dama i tiende. "Nei," sa Buster. "Vi kan ha en konkurranse. Vi ser hvem som kan kaste egg best." "Egg," spurte Frans. "Ikke?" spurte Buster. "Vi kan bruke stein," sa George. "Men egg har vi ikke, og jeg gidder ikke jeg å kjøpe. Og det tror jeg ikke dere gjør heller." "Allright, da," sa Buster. ”Men, hei!”, sa Frans. ”Pizza’n er kald! Let’s end the talkin’, and start the eatin’!” Da de var ferdige, gjorde de et tegn til den lille italienske damen. Hun kom bort til dem. ”Kan jeg få regningen” spurte Frans. Og det fikk han. Maten kostet 262 kroner pluss tips, noen som gjorde de tre hundre kronene ganske nyttige.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil