Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Kjære bestevenninne

Kjære bestevenninne

Snål mellomting mellom brev og novelle om hvordan det er å miste en venninne.

Sjanger
Annet
Språkform
Bokmål
Lastet opp
20.05.2000
Tema
Vennskap


Kjære bestevenninne. Hvordan kan jeg tilgi meg selv? Hva er det egentlig jeg har gjort? Hvorfor skjedde det? Og hvorfor akkurat deg? Det er noe jeg har tenkt over mange ganger. Veldig mange ganger. Hele tiden, faktisk! Jeg vet ikke hva som fikk meg til å ikke gjøre noe, men jeg vet at det er det dummeste jeg har gjort i hele mitt liv! Og jeg vet at dette er noe jeg kommer til å angre på hele livet mitt, og jeg håper at du kan tilgi meg! Det hele begynte første skoledag på ungdomsskolen. Vi hadde vært bestevenner helt fra første klasse, og nå var det seks år siden. Vi kom i samme klasse, og begge var glade for det. Vi kunne sette oss hvor vi ville, så vi satte oss ved siden av hverandre. Vi skulle jo bytte plasser dagen etter allikevel. Du kom øverst i høyre hjørne, ved siden av to fra parallellklassen, og jeg kom nederst i venstre hjørne, ved siden av to jenter jeg ikke kjente. Tydeligvis så kjente de hverandre, for de satt og hviska og fniste hele tiden. Jeg hadde en følelse om at det var om noen i klasserommet, meg for eksempel, men så fikk jeg en lapp fra en av dem: Ser du hun som sitter øverst i høyre hjørne? Hun er litt VEL feit! Jeg bare nikket tilbake, med veldig dårlig samvittighet. Jeg sa ingenting til deg, for jeg ville jo ikke at du skulle bli lei deg. Så snakket jeg mer og mer med de jentene, og fant ut at de var skikkelig greie. Og dessuten kjente de gutten som jeg var dødsforelska i. Det fikk helle være det at de baksnakket deg, du fikk jo ikke vite om det! Men så fant de ut at han likte meg, og vi var mer og mer sammen, og snart begynte jeg også å baksnakke deg! Så fikk jeg et brev i postkassen. Det var fra deg. Først så skjønte jeg ikke hvorfor du skrev et brev, men så begynte jeg å lese det, da.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil