Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Kjendiser

Kjendiser

Kort, personlig tekst om skribentens syn på kjendiser.

Sjanger
Artikkel
Språkform
Bokmål
Lastet opp
09.03.2005
Tema
Kjendiser


Når jeg tenker på kjendiser, kommer navn som Brad Bitt, Britney Spears og Madonna opp. Egentlig helt vanlige mennesker, med hull i tennene og ekte følelser. Men de blir også sett på som noe mer. For mange, men spesielt unge blir en kjendis sett på som et idol, og av ulike grunner velger de denne personen som sitt framtidige forbilde. Idiotisk mener kanskje mange, men er det ikke helt normalt at personer du leser mye positivt om, og som holder på med noe du interesserer deg for, lett blir en du beundrer og ser opp til? Så, når personen blir mindre populær, og stadig kommer med nye skandaler blir favoritten gjerne byttet ut med en annen; som i det øyeblikket er på topp. Derfor må kjendiser stadig vekk arbeide for at deres image alltid skal være nytt, og godt, så de fremdeles skal ligge på topp. For en kan jo tro at bare tanken på at de skulle falle frå noe rundt 3. plass, til 4. plass når det gjeld popularitet, er det same for dem, som det er for oss når vi får stryk på en eksamen.


 

Egentlig så tror jeg ikke at kjendiser har det så lett. De har alltid noen som ser opp til dem, som snapper opp alt de gjør, og blir påvirket av dem.

 

Men så altfor ofte leser jeg et tåredryppende intervju med en kjendis som trøstet seg med alkoholen, fordi den store overgangen fra å være en helt nøytral person, til å bli kjendis holdt på å ta knekken på ham eller henne.

 

Og dersom jeg prøver å tenke gjennom det, så skjønner jeg at en slik overgang må være vanskelig å takle. Vi kan jo prøve å sammenligne det med overgangen frå barn – tenåring – og til voksen. Det er en svært vanskelig overgang, hvor mye av livet ditt forandres, du får gjerne en helt ny tenkemåte, og et helt annet perspektiv på livet.

 

Men uansett for stor denne overgangen er for dem, så kan man ikke forestille seg den, før man har vert gjennom den. Det er alt for lett å sitte i sin egen stue, - som en ukjent person - og si overlegent det at ”kjendislivet hadde jeg klart som ingenting”. Men de personene som tenker slik, er som oftest de som bare ser det glamorøse og sminka kjendislivet, og ikke tenker på hvor mye de faktisk sliter og arbeider. Hvor lite privatliv der har, og hvordan de må tenke seg om før de sier noe. Noe som alle nok har fått erfare, ikke er verdens letteste ting.

 

Men samme hvor mye negativt jeg hører om kjendislivet, så vil det være en løgn å si at det ikke frister. Jeg har jo for eksempel tenk på hvor artig det ville vert, dersom en person jeg for eksempel møtte på klasseturen til Polen, så et bilde av meg i et blad og tenkte ”Wow, det føles som om at jeg har møtt hun i en drøm”, med en dejeauvu følelse. (Det som du føler, når du har en fornemmelse om at du har sett en person før, eller at akkurat det har hendt tidligere). Forskjellen her ville bare vært at det nesten stemte; personen har jo møtt meg i levende live.

Men hva er det som får kjendis livet til å lokke slik? Populariteten, pengene, eller det at yrket faktisk virker som noe man kan tenke seg å drive med? Det burde vel ikke være så vanskelig å tenke seg til, siden sikkert alle en gang har drømt om å bli berømt?


Men selv om jeg som yngre hadde lyst til å bli en berømt, norsk skuespiller, så vet jeg ikke hvorfor det lokket slik. Kanskje fordi livet skuespillerer har på filmer, virke mye mer lettvindt og spennende enn hva våres virkelige liv er, og at det nesten alltid ender bra til sist?

 

Men de ulike rollene vi ser på film og tv hører ikke til virkeligheten. Det vi ser er nærmest noen som leker at de er en annen person. Noe seerne lett klarer å glemme. Når det gjeld den saken, kan vi jo gå noen år tilbake i tid, da skuespilleren fra hotell cæsar vart spyttet, slått og sparket på når han gikk i gatene. Det ble gjort mot han i den tankegang at han var maktsyk, og utro mot alle kvinnene han var sammen med. Mens han virkelig er en ganske hyggelig person.

 

Som regel er det jo også slik at den ”kule” rollefiguren i en film, som fansen kan gå gjennom ild og vann for, ikke er i nærheten av slik rollefigurens virkelige jeg er. Så skuespillere får virkelig erfare hvordan det er å bli elsket for en du ikke er.

 

De fleste har opplevd at det har gått sladder om dem, eller at de blir baksnakket. Det er ikke til å unngå! Og selvfølgelig synes ingen at det er hyggelig, for det er jo så irriterende. Men den slags er som oftest bare noe som skjer innenfor en viss vennegjeng, og kanskje noen få til.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil