Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Samene

Samene

Hjemmeoppgave vi fikk i samfunnsfag om samer.

Karakter: 6 (9. klasse)

Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
07.03.2005


Oppgave 1:

 

Samene bor i fire land som er Finland, Norge, Sverige og Russland. Området som samene bor i kalles for Sapmi eller Sameland. Sameland strekker seg fra Indre i det sørlige Sverige, via Nord- Norges kyst og nordligste Finland til Kolahalvøyen og Kareleni Russland i øst.

 

En offisiell definisjon, som er gitt i forbindelse med "Sameloven", sier at man er same når man oppfatter seg selv som same, eller når en selv eller en av ens foreldre eller besteforeldre skal ha hatt samisk som hjemmespråk.

 

Det bor ca 40 000 samer i Norge. De har holdt til i Troms og Finnmark så lenge vi vet om, og de hadde annet språk, annen tro og andre levemåter enn folk ellers i landet.

 

Samene bruker andre klær enn andre folk i landet, disse klærne kalles for Samedrakter. Samene bor i telt som kalles lavvo og har en tradisjonell sangtype som kalles joik. Den samiske folkemusikken har en spontan, ofte følelsesladet karakter og er knyttet til bestemte begivenheter i naturen eller hos mennesker og dyr. Det samiske flagget tilhører alle samene i de forskjellige landene, og de har alle de samme flaggdagene.


 

Samene har opplevd mange problemer ved å være en minoritet stat i Norge gjennom tidene. Blant annet mellom 1850 og 1960 fikk ikke samiske barn og ungdommer gå på norsk skole. På 1900-tallet fikk ikke samiske folk ha norske etternavn.

 

Joiking er samenes spesielle form for sang, og den er en viktig del av samisk kultur. Den puritanske kristendommens sterke posisjon i de samiske områdene har ført til at også en del samer kom til å dele storsamfunnets syn på joiking som syndig. Derfor var joiking forbudt i Norge frem til slutten av 1980-tallet.

 

Samene har opprinnelig naturreligion. De prøvde å få kontakt med åndene i naturen gjennom en spesiell tromme. Trommingen ble utført av en sjaman som var en klok mann i deres samfunn. Tromming er forbudt, men det praktiseres enda av enkelte samer.

 

For ca. 150 år siden prøvde nordmennene å fornorske samene, dette har samene lidd under en del år og det er først i den siste tiden at samene har slått seg frem og jobbet for sine rettigheter, med stor hjelp fra sametinget som ble opprettet i 1987 av stortinget. Sametinget er et sentralorgan for samene i Norge, det vil si at deres jobb er å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

 

I 1751 fikk man en avklaring på hvor grensene mellom Norge, Sverige og Finland gikk. Samtidig fikk samene rett til fri ferdsel over landegrensene der de tradisjonelle flyttveiene passerte grenselinjene. Man godtok at samene var et "grenseløst" folk i Norden, og at de måtte ha sine spesielle rettigheter. Denne loven fikk etter hvert navnet Lappecodicillen, og har blitt ansett for å være samenes Magna Carta. Denne retten til å passere landegrensene fikk samene beholde fram til 1852, da et nytt grensevedtak som ikke ivaretok samenes interesser, kom.

 

Sammen med kristningen kom skolene etter hvert til Sápmi. I starten ble det også undervist på samisk, men omtrent fra 1850 snudde det, og samene ble utsatt for en hard fornorskningspolitikk, både som følge av den rådende ideologien, sosialdarwinismen, og av den sterke nasjonale strømningen i Europa. Samene fikk ikke bruke sitt eget språk på skolen. Jordsalgsloven av 1902 slo fast at bare norske statsborgere som snakket norsk, kunne få kjøpe jord. Denne tilstanden holdt fram til etter 2. verdenskrig, mens undervisning i samisk begynte ikke før på 1970-tallet.

 

Bosettingen til samene:

<bilde>

 

 

OPPGAVE 2:

 

Rasisme er et syn eller en holdning til andre mennesker som bygger på antagelsen om at menneskene kan grupperes i raser hvorav enkelte er "høyerestående" og andre "laverestående". Rasisme brukes for å undertrykke og forfølge mennesker på grunn av deres hudfarge, religion, kultur, genetisk bakgrunn osv.


Rasisme er ikke noe som dukket opp når de første innvandrere kom til Norge. Ideene om "oss" og "de andre" har eksistert i hundrevis av år. Mennesker med en annen hudfarge har blitt sett på som mindre verdt enn hvite, som et problem og som en fare. Fra 1400-tallet og utover, erobret europeiske land andre deler av verden, gjorde områdene til kolonier, hentet ut verdier og styrte landene og menneskene som det passet dem. Dette var noe som bidro til en følelse av at europeere er "bedre" enn andre mennesker. Under slavetiden tok europeere afrikanere til fange og fraktet dem på båter til for Amerika, hvor de måtte jobbe og bli behandlet som dyr. Nordmenns kontakt med andre folkeslag var først begrenset til sjøfolks opplevelser og fortellinger. Misjonærer og sjømenn fortalte om andre folkeslag langt borte, og Norges indirekte deltagelse i slavehandel og i kolonialisme bidro til ytterligere kjennskap til andre folk.

Innvandring til Norge har eksistert lenge. Hanseatene (tyskere) i Bergen (1400-1760) og finske håndverkere på 16-1700 tallet, samt et betydelig antall svensker, har vært med på å befolke lande vårt. Sigøynere, tatere og samer utgjorde de "synlige minoriteter" og ble utsatt for omfattende diskriminering og forfølgelse. Norges Grunnlov, dokumentet som skulle være retningsgivende for det frie Norge, inneholdt en paragraf som nektet jøder adgang til landet. I forbindelse med 100 års jubileet for Grunnloven i 1914, arrangerte man en stor utstilling i Oslo. Der var det blant annet en "ekte negerlandsby", hvor Oslo-folk kunne gå og se "ekte negere" bak gjerdene. Tankegangen om at de som ser annerledes ut også er annerledes er gammel, og man skulle tro at man med all den informasjonen som finnes i dag skulle ha utryddet den for lengst. Slik er det dessverre ikke; rasismen er stadig et stort samfunnsproblem.

Rase er et ord som tidligere ble brukt om grupper av mennesker, men det finnes ikke noe vitenskapelig grunnlag for å dele folk i forskjellige raser. Man har forsket på hudfarger, blodtyper, beinstruktuer og hodeformer uten å greie og lage båser som egner seg til å sortere verdens mennesker i. Det betyr ikke at alle er like eller at alle ser like ut, men forskjellene er ikke store nok til å dele folk inn i rasegrupper. Man finner mange mennesker som ser "like" ut; de har samme hudfarge, nesetype eller ører, men det sier ingenting om hvordan de er eller oppfører seg. Det finnes altså ingen slike "naturlige" båser som vi enkelt og greit kan putte folk i. Men folk grupperes og stigmatiseres stadig. I dag heter ikke båsene "rase", men "kultur" eller "religion".

Felles for alle former for rasisme er at man deler folk i grupper, for så å tillegge hele gruppen verdier, meninger eller handlinger, som for eksempel at "alle indiere stjeler." Disse båsene lager man ikke utfra hva folk gjør (går på skole, har stjålet noe, spiller gitar) men utfra hva de er (født i India, er muslim, er svart).

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil