Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Amalie Skram

Amalie Skram

Biografi av den norske samfunnskritiske forfatteren Amalie Skram.

Sjanger
Biografi
Språkform
Bokmål
Lastet opp
27.02.2005


Amalies barndom

Amalie ble født i Bergen 22. august 1846. foreldrene hennes het Ingeborg. Lovise Sivertsen og Mons Monsen Alver. Hun var den eneste jenta i søskenflokken på fem. Brødrene hennes het Martin, Wilhelm, Bernhard og Johan Ludvig.

 

I 1863 ble Amalie konfirmert. Det samme året møtte hun også skipsføreren Bernt Ulrik August Miller, og forlovet seg med ham.

 

Da Amalie var ca 18 år gammel, gikk faren sin kjellerbedrift konkurs, og han dro til Amerika for å skaffe seg en ny jobb der. Meningen var at etter en stund, så skulle resten av familien komme dit også, men moren ville ikke. En av grunnene til at moren vis ikke ville dra, var sannsynlig vis at hun var veldig kristen og faren var blitt en fri- tenker mans han var i Amerika. Så hun, Amalie og brødrene hennes ble igjen i Norge. I Amerika, fikk faren seg en ny jobb, og han steg i stadig gradene, så han fikk bedre lønn og kunne sende flere penger hjem til Norge.


 

En gang i 1870-årene, ca 1 år etter hans siste forsøk på å få med seg resten av familien over, fikk de beskjed om at han var død. Denne beskjeden var det Wilhelm som fikk av en ukjent mann. Mange mente at det var han selv som sendte beskjed om at han var død, for å kunne starte ett nytt liv med ny kone og nye barn.

 

Det første ekteskapet

I 1864 ble Amalie gift for første gang. Denne gangen giftet hun seg med Bernt Ulrik August Muller. Da var hun 18 år, mens Bernt var 28. de dro på ”bryllupsreise” til Vest-India og Mexico. Her fikk Amalie innsikt i mannsmoralen både på båten og i havnene. Da de kom hjem, bosatte de seg i Bergen.

 

I 1866 fikk de sin første sønn, Jacob, og to år senere, 1 1868, fikk de sin andre sønn Ludvig August.

 

I 1877 skrev Amalie et drama som hun ble frarådet å framføre. Dette året skrev hun også sin første anmeldelse. Den skrev hun anonymt i ”Bergens tidene”.

 

Ca et halvt år senere ble Amalie alvorlig syk. Hun ble psykotisk, hadde hallusinasjoner og kjente ikke lenger igjen omgivelsene. Dette oppstod i forbindelse med at hun søkte skilsmisse p.g.a. mannens utroskap. Derfor ble hun sendt til Gausta sykehus, desember 1877. her var hun i ca 1 år, og da han ble skrevet ut, ble hun karakterisert som helbredet.

 

Etter dette flyttet Amalie til sin bror Wilhelm i Kristiania. Her fortsatte hun med å anmelde bøker i Dagbladet og Nyt tidsskrift.

 

Det andre ekteskapet

<bilde>
Etter en stund, var Amalie på besøk hos Bjørnstjerne Bjørnson, sammen med mange andre diktere, kritikere og forfattere. Her traff hun for første gang sitt livs kjærlighet, nemlig Erik Skram. Etter møtet på Aulestad reiste de til Kristiania. Her var de noen dager og la grunnlaget for samlivet deres. Det at Amalie ville holde forholdet deres skjult, og at Erik bodde i København og Amalie i Kristiania, gjorde det hele litt vanskelig. Men de skrev brav til hverandre og uttrykte og utdypet sine følelser for hverandre. Amalie likte Erik veldig godt, både fysisk og psykisk. Også dette at de begge var svært opptatt av litteratur, var med på å trekke dem sammen. Amalie og Erik giftet seg 3. april 1884, og Amalie flyttet til København.

 

I 1855 ga Amalie ut sin første ordentlige roman, ”Constanse Ring”. Den handler om Constanse, 17 år, som er embetsmannsdater fra en by på Vestlandet. Hun blir giftet bort til en 16 år eldre forretningsmann, Ring. Hun har et forhold til tre menn, men når alle blir mislykket, tar hun sitt eget liv.

 

Etter hvert begynte forholdet mellom Amalie og Erik å rakne. Amalie beskyldte Erik for å ha vært utro. Men forholdet fikk en opptur da de i 1889 fikk datteren Johanne.

 

Etter hvert, begynte Amalie å merke at hun var syk. Dette skriver hun i et brev til Erik. Hun trodde det var hennes erfaringer, bl.a. Eriks utroskap og menn generelt, som hadde gjort henne slik. Fem år senere fikk hun et alvorlig sammenbrudd, og 14. februar 1894 lot hun seg innlegge hos overlege Pontoppidans psykiatriske avdeling på kommunehospitalet i København. 2. mars det samme året, ville legene flytte henne til St. Hans – hospital, et sinnssykehus utenfor Roskilde. Man dette ville ikke Amalie. Da Erik allikevel godtok dette, mot hennes vilje, kunne hun ikke tilgi ham. I 1899 ble de skilt.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil