Det er mørkt ute. Regnet og vinden blåser ihop om hverandre. Det er høst. Det er skjønt. Høsten er skjønn, når du sitter inne i huset med fyr i peisen og titter ut. Men når du skal på skolen neste morgen, er ikke høsten fult så skjønn lengre. Det begynner og bli mørkt, jeg fryser på hendene og i fjeset, og jeg kunne funnet på SÅ mange unnskyldninger for ikke å gå på skolen, i dag også.
Men det er ikke høsten min stil skal handle om. Det er hva som irriterer meg. Ganske mye irriterer meg, jeg kunne skrevet et lite leksikon om hva jeg blir irritert over, men et leksikon har jeg ikke tenkt og skrive.
Om jeg har tenkt og skrive en helt normal stil? Det tror jeg ikke. Dette er første gang jeg prøver meg på et essay. Så vi får se hvordan det går.
Siden det skal handle om hva som irriterer meg, tenkte jeg at jeg like godt kunne få med litt av hva jeg HATER. Jeg hater NORMAL og jeg hater høsten. Jeg hater faktisk mye annet også. Som kalde og vasne hamburgere, mas, kaffe, måker, lavtflyende duer, vått hår når du har billig skom i det, vinteren – det er for kaldt, sommeren – den skal være for varm, da hadde det vært fint, men den er for kald, fluer, hakk i CD’er.
Det er en god del jeg kunne skrevet om hva jeg hater, men det er jo ikke det stilen min går ut på, men likevell har jeg tenkt og skrive noen få ting jeg avskyr. Det er faktisk en del ting jeg avskyr, merk: AVSKY er verre enn hat. Jeg avskyr foreksempel alt som har med Al-Qaida, Osama bin Laden og Saddan Hussein og gjøre. Det er lov og være gal, så lenge man ikke utsetter hele verden for galskapen sin. (Det er Guds jobb å tilgi Saddam. Det er vår jobb og sørge for at di to møtes).
Jeg avskyr også alt som har med reality-TV og gjøre. Har de som ser på dette ikke noe bedre å gjøre enn og se på andres liv? Har dere ikke noe liv i det hele tatt og må derfor se på andres, eller bare liker dere og se på når andre krangler? Og en ting som faktisk irriterer meg ganske mye, er at jeg ser på det selv, av og til. Men det er bare hvis det ikke går noe bedre på tven. Eller at jeg ikke orker begynne med leksene.
Vel, som sagt er dette en stil om hva jeg irriterer meg over; og jeg irriterer meg ganske enkelt over nesten alt. Som folk som ikke har respekt for andres føleser, generelt respektløse folk, vekkerklokker (særlig om morgenen eller i tilfeller man vil sove), lyden av en mobiltelefon med polyfonisk ringelyd, lyden av en mobiltelefon UTEN polyfonisk ringelyd, veps, bier, knott, mygg, klegg og andre stygge/plagsomme insekter og familien min.
Akkurat nå irriterer jeg meg over at jeg sitter oppe. Det er onsdag, klokka er 00:56, men jeg skal ikkje begynne på skulen imorgen før hall elleve, men allikevell føler jeg at jeg burde sove, men jeg får ikke sove. Det er derfor jeg skriver. Jeg får ikke sove fordi naboen spiller så høg musikk. Det er bare onsdag og han spiller for hele nabolaget, det skulle ikke vore lov. Faktisk trur jeg ikke det er lov heller.
Det er faktisk det som irriterer meg mest akkurat nå. Jeg vurderer faktisk og gå ned og spør om han kan skure ned, men han hører nok ikke ringeklokka, og det vil være på upassende og bare gå rett inn. Og siden det bare er første gang han spiller så høyt, får det bare være. Jeg sitte her med øreklokker i ørene for å greie og konsentrere meg iallefall litt.
Bare det at jeg blir lett irritert irriterer meg.
Med det samme vi er innpå ”meg”. Kan jeg fortelle om meg selv; jeg er slett ikke redd for og dele identiten min med folk. Jeg er ikke hva du kan kalle en ”normalt” jente. Ennå om jeg er ganske normal. Jeg synes det er forholdsvis festlig å gå noen menneske skikkeleg på nervene, særleg de jeg vet kreperer av det. Men går noe MEG på nervene, blir jeg skikkelig irritert. Alt i alt er jeg en rolig og omgjengelig jente, som ikke gjør enn katt fortred med mindre beistet urinerer i skoene mine.
Faktisk får jeg plass til livet mitt på få linjer: Jeg er født. Aner ikke når på døgnet. Alt fram til ungdomskolen er sånn ca tåkete av små og store begivenheter som jeg ikke orker å fortelle nå.
Hvordan jeg kom på og skrive denne stilen, spør du? Personlig terapi. Ved og skrive alt jeg hater, avksyr og irriterer meg over slepper jeg og tenke så mye på det ellers.