Det er mørkt ute. Regnet og vinden blåser ihop om hverandre. Det er høst. Det er skjønt. Høsten er skjønn, når du sitter inne i huset med fyr i peisen og titter ut. Men når du skal på skolen neste morgen, er ikke høsten fult så skjønn lengre. Det begynner og bli mørkt, jeg fryser på hendene og i fjeset, og jeg kunne funnet på SÅ mange unnskyldninger for ikke å gå på skolen, i dag også.
Men det er ikke høsten min stil skal handle om. Det er hva som irriterer meg. Ganske mye irriterer meg, jeg kunne skrevet et lite leksikon om hva jeg blir irritert over, men et leksikon har jeg ikke tenkt og skrive.
Om jeg har tenkt og skrive en helt normal stil? Det tror jeg ikke. Dette er første gang jeg prøver meg på et essay. Så vi får se hvordan det går.
Siden det skal handle om hva som irriterer meg, tenkte jeg at jeg like godt kunne få med litt av hva jeg HATER. Jeg hater NORMAL og jeg hater høsten. Jeg hater faktisk mye annet også. Som kalde og vasne hamburgere, mas, kaffe, måker, lavtflyende duer, vått hår når du har billig skom i det, vinteren – det er for kaldt, sommeren – den skal være for varm, da hadde det vært fint, men den er for kald, fluer, hakk i CD’er.