These wounds won`t seem to heal
This pain is just to real
There`s just too much that time cannot erase
Maria så på armen sin . Hun lukket øynene, prøvde å glemme den forferdelige smerten. Men innimellom smertene var det også en slags glede, en trygghet. Som om hun var fri, var glad, var reddet. Hun åpnet øynene igjen. En mørk stripe rant nedover armen hennes, en mørk stripe av blod.
Tonje hørte bilhjulene kruse i grusen, foreldrene var borte. Hun hadde hele helgen til å gjøre akkurat hva hun ville. Foreldrene og plagsomme lille Mathias var på vei til tante Elise og onkel Pål, og hun var hjemme. YES! I morgen skulle hun ha DEN festen, og ingen kunne stoppe henne. Nesten alle guttene siklet etter henne, og det var det hun likte så godt. Hun elsket å være den alle ville ha, og hun elsket å være populær. Men det ingen visste, var at hun var forelsket i Sondre, teite Sondre, upopulære Sondre, Sondre i 9g. Men det kunne hun ikke si til noen, ikke engang til Mia, hun hadde jo tross alt ett rykte å ta vare på…