Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > "Oktober" (F. Grytten)

"Oktober" (F. Grytten)

Tolkning av novellen "Oktober" av Frode Grytten.

Sjanger
Analyse/tolkning
Språkform
Bokmål
Lastet opp
07.02.2005
Tema
Oktober


Før 1970-talle var skilsmisse i Norge ikke så vanlig. Holdningen blant folk flest var at ekteskapet skulle være livslangt, og skilsmisse ble betraktet som en synd. Skilsmisseproblematikken var ikke diskutert i den grad som den er blitt det siste 10 året.

 

Nå opplever vi at det er flere og flere foreldre som finner skilsmisse som eneste løsning når samlivsproblemene blir for store. Ved samlivsbrudd er det ikke bare ektefellene som blir berørt. De nærmeste i familien vil selvfølgelig også få føling med bruddet. For barn i tenårene spesielt, vil opplevelsen av at foreldrene skiller lag være en veldig tung erfaring. Skilsmisse kan føre til bl.a. depresjon, stress, fortvilelse og aggresjon.

 

Frode Grytten, som debuterte med diktsamlingen Start i 1983, er kjent som novelleforfatter, og han fikk i 1999 Brageprisen for romanen Bikubesong. Boka er en roman sammensett av en lang rekke av novelleliknede tekster. Novellen Oktober er hentet fra en novellesamling Langdistansesvømmer fra 1990. I denne novellen tas skilsmisseproblematikken opp fra et barns ståsted.


 

Oktober, som er tittelen på novellen, plasserer oss i en av årets mørke og tunge måneder. Likevel får vi en overgang fra Indian summer dagen før til regn som pisker ned, vind som grip tak i huset og regn som står som våte strenger inn i rommet. Det kan virke som at forfatteren fører oss fra restene av den lyse sommer til den konfliktfylte overgangen til høst/vinter.

 

Novellens hovedperson er David som er en gutt som er i ferd med å bli voksen. Vi møter han først i det han våkner og opplever stormen som tar tak i huset. Vi aner at det kanskje er uro i familien i tillegg til vinden som slamrer med det åpne vinduet. Foreldrene er slik David opplever det også i urolig farvann hvor det veksler mellom elsk og krangel, mens lillesøter tydeligvis har en drøm som gir henne en urolig søvn. David håper at han kan våkne fra et mareritt neste morgen, og at han kan se tilbake på det han opplevde som en drøm.

 

Dagen før hadde David vært ute og satt garn sammen med faren. Mens de satte garnene fortalte faren at han og moren skulle skilles. Novellen beskriver kvelden som en oktoberdag da noen blåser i glørne og sommeren blusser opp igjen for noen timer. På hjemturen etter at garnene var satt og etter at faren hadde fortalt David om bruddet, opplever vi at det vokser en avstand mellom David og faren. Regnet avløser den siste rest av sommer og David kjenner blodsmaken i munnen.

 

Tidlig neste morgen ror David alene ut og tar opp garnene. Naturen er preget av at det har vært storm om natten. Elven, som renner ut i osen, har vekst seg stor og er brun av all sanden og gjørma som er blitt virvla opp av stormen. Han må søke etter garna med dreggen, og når han får de opp er de svarte og møkkete og han får bare en tynn laks på siste garnet. David gjør laksen fri og slipper den over ripa.

 

Novellen er forholdsvis kort, og har et enkelt språk. Den begynner in medias res ved at David våkner. Handlinga blir spilt over cirka et døgn. I teksten veksler forfatteren fint mellom nåtid og fortid. Den starter i nåtid ved at David våkner og ror alene ut med båten. Så går den over i fortid ved at det blir fortalt om hva som hendte kvelden før. Det blir ikke sagt direkte at de skal skilles, men av kommentarene ”det er best for alle”, ”ulike veier” og ”fremdeles glad i mor”, får vi på en indirekte måte vite om bruddet. Slutten på novella er åpen. Vi får ingen løsning på Davids problem.

 

Novellen er en tredjepersonsfortelling hvor David er hovedpersonen. Alt blir fortalt slik David oppfatter det. Hva de andre personene tenker og føler og hva som skjer når David ikke er til stede, får vi ikke vite. Alt vi får vite om Davids tanker og følelser, er med på å bygge opp spenningen i novella. Det gjør også at vi får en forståelse for Davids handlinger.

 

Fortellerstilen i novella er kort og enkel. Setningene er korte, og inneholder bare de viktigste beskrivende ordene. Flere ganger er det bare brukt ett eller to ord i setningene. Dette gjør at det viktige i det som blir omtalt og skildret blir understreket. Forfatteren veksler fint mellom skildring og direkte tale. Dette gjør at novella blir levende samtidig som du lett kan se for deg situasjonene.

 

Handlingen i novella er lagt til Davids soverom og til et vann. Ut fra teksten og problematikken den tar opp kan vi tidfeste handlingen i tidsrommet 1980-1990. Forfatteren har brukt språket som et virkemiddel i skildringen av miljøet som novella blir utspilt i. Metaforer, sammenligninger og besjeling blir flittig brukt. For eksempel pisker regnet på taket ”som en jazztrommeslager”, mens vinden ”griper tak i huset” og presser det mellom ”usynlige kjempenever” og i tillegg er huset ”en fullrigger”. Denne flittige bruken av språklige bilder gjør at teksten blir levende og assosiasjonsrik. Været har forfatteren bevisst brukt som virkemiddel for å få fram stemningen i novella. Før vendepunktet var det kveldsol og vindstille, og David var uten bekymringer. Etter at garnene var satt og nyheten ble kjent, begynner det å regne, og om natta blir det storm.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil