Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Reaksjon med Fehlings væske

Reaksjon med Fehlings væske

Dette forsøket er om hvordan Fehlings væske reagerer med druesukker, fruktsukker og rørsukker.

Sjanger
Rapport
Språkform
Bokmål
Lastet opp
31.01.2005

Hensikt:

Hensikten med dette forsøket var å undersøke hvordan Fehlings væske reagerer med druesukker (glukose), fruktsukker (fruktose) og rørsukker (sukrose).

 

Teori:

Fehlings væske benyttes for å påvise hva slags karbohydrat vi har med å gjøre (monosakkarid eller disakkarid). Fehlings væske er en sterk basisk løsning, og reagerer bare på monosakkarider. Den er altså en form av indikator som viser om løsningen er monosakkarid eller disakkarid. I dette forsøket skal vi blant annet undersøke hvordan Fehlings væske reagerer med druesukker(glukose), fruktsukker (fruktose) og rørsukker (sukrose).

 

Utstyr/kjemikalier

  • Druesukker (glukose)
  • Fruktsukker (fruktose)
  • Rørsukker (sukrose)
  • Fehlings væske
  • 4 Reagensglass
  • 2 Begerglass
  • Trefot med trådnett
  • Vernebriller
  • Fyrstikker
  • Gassbrenner
  • Vann
  • Merkelapper
  • Trakt

Forsøksbeskrivelse:

Først hentet vi og satte sammen utstyret, og tok på vernebriller. Så tok vi tre reagensrør. I det ene reagensrøret tok vi en halv teskje druesukker, i det andre en halv teskje fruktose og i det siste en halv teskje rørsukker. I mellomtiden tente vi gassbrenneren og satte et begerglass med vann over, slik at det fikk varmet seg opp. Så helte vi vann i hver av de tre reagensglassene, og ristet dem.

 

Så helte vi litt Fehlings væske i hvert av de tre reagensrørene. Deretter plasserte vi reagensrørene i vannbadet, som vi på forhånd hadde varmet opp til om lag 90 C. Etter ca. 5 minutter undersøkte vi reagensglassene.

 

Resultater:

Når læreren skulle lage Fehlings væske, tilsatte han fehlings væske B og fehlings væske B. Da ble det laget en fehlings væske med en sterk blå farge, som vi tilsatte hvert av de tre reagensglassene. Det begynte allerede da å bli en reaksjon. Både det reagensrøret med druesukker og fruktose begynte å få en oransje farge. Mens det reagensrøret med sukrose skjedde det ingenting, den hadde en lys blå farge.

 

Etter at de tre reagensrørene hadde stått i vannbadet i omtrent 5 minutter. Så vi at det hadde skjedd en reaksjon. De reagensrørene med druesukker og fruktose hadde fått en sterk oransje farge, mens det reagensrøret med sukrose var fortsatt blå. Dette er fordi druesukker og fruktose er monosakkarider, mens sukrose er et disakkarid. Og det kunne vi se fordi Fehlings væske bare reagerer på monosakkarider, som fikk en oransje farge.  

 

Reaksjonslikning:

Cu2+ (blå) + e- 

<bilde>
 Cu+ (rød)

                          

Konklusjon:

Av de tre reagensrørene som vi satte i vannbad, var det bare de to med monosakkarider som skiftet farge (dvs. druesukkeret og fruktsukkeret). Det er fordi Fehlings væske kun reagerer med monosakkarider, mens rørsukkeret består av disakkarider.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil