Jeg står her og ser mot den tomme stolen.
Du har reist deg, gått..
Forlatt meg... igjen.
En tåre renner nedover kinnet mitt.
Jeg kjenner sorgen spre seg i kroppen.
Jeg ser ut vinduet, mot livet utenfor.
Du har reist deg, gått.
Forlatt meg... igjen.
Jeg ser mot fuglene som svever i den tomme luften.
Fri, de vet ikke hvordan det er å vær fanget.
Jeg er fanget her i mitt eget mørke.
Du har reist deg, gått.
Forlatt meg... igjen.
Jeg gråter....
Men elsker deg likevel.