Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Bakterier

Bakterier

Denne prosjektoppgaven handler generelt om bakterier. Både "snille" bakterier og "onde" bakterier.

Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
23.01.2005
Tema
Naturfag


Absolutt over alt på jorda, i og på jord, vann, luft, planter og steiner, vrimler det av bakterier. De lever rundt oss, på oss og inne i oss. Bakteriene er livsnødvendige, men de kan også være livstruende. Når bakteriene får gode vekstbetingelser vil de formere seg veldig raskt og sykdomsfremkallende bakterier med god evne til å spre seg, kan føre til omfattende epidemier.

 

Bakteriene er encellede organismer uten cellekjerne. De var antagelig de første levende organismer på jorden, finnes i over 10 000 arter og er så små at vi ikke kan se dem. De gir oss både sunnhet og sykdom. Bakteriens størrelse angis i mikrometer eller mikron (μm) (1 μm = 1/1000 mm.).

 

<bilde>
Sterkt forenklet kan bakteriene deles inn i hovedformene:

  • Kokker: Kokkene er kuleformede bakterier som forekommer dels parvis, diplokokker, dels i kjeder, streptokokker, og dels i hauger, stafylokokker.
  • Staver: Stavene er sylinderformede bakterier eller stavformede bakterier (tidligere basiller). Lengden kan variere sterkt, oftest er den 1-5 μm.
  • Spiralbakterier: Dette er tynne spiralformede bakterier. De har flageller i begge ender , og disse er i tillegg tvunnet rundt bakterien. Bakteriene er derfor bevegelige.
  • Spirochæter: Spirochæterene er skrueformede.

<bilde>

 

Bakteriens oppbygging:

<bilde>
En bakteriecelle har en simpel oppbygging i forhold til dyre- og planteceller. Bakterieceller har cellevegg, cellemembran, cytoplasma, ribosomer og kjerneområde med arvematerialet (DNA). Celleveggen ligger som en kappe utenpå cellemembranen, som den støtter og beskytter. Cellemembranen er delvis gjennomtrengelig slik at vann og andre stoffer kan passere etter behov. Inne i cellen er cellevæsken (cytoplasmaet), hvor alle cellens ”indre organer“ ligger. Ribosomer er små partikler bestående av protein og RNA (ribonukleinsyre). Ribosomer er en viktig del av det ”apparat“, som en bakterie bruker ved dannelsen av proteiner og enzymer, og når den deler seg. I tillegg har noen bakterier ”tråder” som stikker ut, og de kaller vi flageller. Det er disse flagellene, eller svingtråder som de kalles, som gjør at bakterien i stand til å flytte på seg. Når bakterier ikke har noen kjerne, hvor DNA‘et ligger, er bakteriers DNA fritt inne i cellen, typisk i et bestemt område kaldt kjerneområdet. De viktigste forskjellene mellom bakterier og dyre- og planteceller er, at bakterie-DNA ikke er omgitt av en membran (kjernemembran) og ikke inneholder mitokondrier og organeller. I bakterieceller kan det også finnes små selvstendige sirkulære DNA-molekyler, plasmider, som ikke er en del av bakteriens kromosomale DNA, men som kan opptas fra miljøet. Typisk er de egenskaper, som plasmid-DNA‘et inneholder, ikke nødvendige for at bakterien kan fungere.

 

Derimot besitter de ofte egenskaber, som kan være en fordel i konkurransen med andre mikroorganismer. Det kan for eksempel dreie seg om motstandsdyktighet (resistens) overfor antibiotika.

 

Bakterienes vekst:

Bakterier formerer seg normalt ved celledeling som skjer ganske raskt. For noen bakterier kan dette ta bare 20 minutter, noe som betyr at vi får to bakterier etter 20 minutter, fire etter 40, åtte etter en time, 64 etter to timer, 512 etter tre timer osv. Bakteriens formering er ukjønnet ved at genomets DNA deler seg i to identiske nye genomer. Disse blir liggende på hver sin side av en nydannet cellevegg, slik at det blir to nye celler. Disse dattercellene er identiske med morcellen.

 

Sykdom:

<bilde>
Hos mange sykdomsfremkallende, såkalt patogene, bakterier finner man en slimkapsel som beskytter dem mot organsimens forsvar, spesielt de hvite blodcellene hos oss mennesker som er viktige i sykdomsbekjempelse. Dermed kan bakteriene vokse seg til å bli ganske mange i vertsorganismen – og deretter flytte på seg. Noen bakterier gjør skade fordi de har forvillet seg til feil sted – tarmbakterie i urinveiene kan gi blærebetennelse – mens noen bakterier nesten er produsert for å ”innvandere” oss.

 

Det finnes utallige bakterier som er sykdomsfremkallende, men det er tre av bakterietypene vi nevnte overfor som fremkaller sykdom:

  • Staver – kan gi for eksempel difteri, spedalskhet, stivkrampe, tuberkulose og tyfoidfeber.
  • Kokker – kan gi for eksempel blodforgiftning, hjernehinnebetennelse, lungebetennelse og skarlagensfeber.
  • Spirochæter – kan gi for eksempel syfilis og flekktyfus.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil