Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Jeg visste bedre, hvorfor spurte jeg?

Jeg visste bedre, hvorfor spurte jeg?

Det hele skjer på en fest. Livet er for kort til å være sur!

Sjanger
Novelle
Språkform
Bokmål
Lastet opp
15.01.2005

Det var fredag. Nok en ny helg med fest, og fyll. Vi var hos Krister den kvelden. foreldrene hans var borte den weekenden, så villa'n var åpen for alt og alle..

 

Vi hilste på de fleste, kanskje di samme gang på gang. Men. Jeg begynte å bli full, lillesøstera til venninna mi hadde plutselig dukket opp, men siden tequila'n var på god vei mot å kontrollere hjernen min, sa jeg ikke så mye. "Hei", og "Hade".

 

Vi var nede i kjellern, det var der musikken var. Et stort rom, så nesten ut som et lokale, uten vinduer. Jeg begynte å diskutere med kjæresten min, om han hadde vært utro, det gikk nemlig rykter om det. En gutt ; Ole, fortalte det..han hadde likt meg i 3mnd nå, så det måtte være falske rykter. Men uansett, det fikk meg til å tenke. Jeg måtte spørre! I en sånn situasjon så må man.

 

Han ble sur, rettere sagt forbanna, at jeg kunne spørre om noe sånt, jeg visste hvordan han var, jeg kjente han jo ut og inn. Jeg prøvde å unnskylde meg, tok tak i armen hans når han skulle ut for å trekke frisk luft, men han reiv seg vekk. Jeg begynte å bli urolig for han, mobilen var slått av, det hadde gått en time. Til slutt hørte jeg folk som skrek.. ; ALEX!!!! HERREGUD!!!!!..

 

Jeg løp ut, hva hadde skjedd? Synet som traff meg, har limt seg fast i hodet mitt. Alex lå på bakken..påkjørt..det var ikke noe liv i øynene hans, og hendene hadde ikke den samme varmen som de hadde hatt, når de varmet meg.

 

Jeg falt ned på bakken, jeg visste ikke hva jeg skulle si, gjøre, i det hele tatt; Hva var meningen med livet nå??? Den siste samtalen vi hadde, var diskutering, om han var utro eller ei. Dere vet ikke hvordan dette er, hva det har gjort med meg. Etter noen uker, kom Ole; han fortalte at det aldri var sant..Alex kunne aldri vært utro mot meg..jeg visste det!! men uansett, det gjorde enda mer vondt. Etter en tid ble alt så mye tyngre, byrden ble for tung til å bære. Savnet ble for stort til å håndtere, jeg druknet meg selv i mine tårer. Alt jeg så var svart, jeg visste bare at jeg måtte møte Alex..

 

Nå...

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil