Diktet ”Bergmannen” av Henrik Ibsen, tolker jeg handler om en ensom gruvearbeider som leter etter rikdom og veien til lykke. Han jobber og jobber men får ingen ting ut av det. Han glemmer alt det positive i hverdagen og synes alt er håpløst. Han begynner etter hvert å tenke på om han har gjort feil valg, og om han burde endre kurs for å komme seg på den veien han egentlig ønsker å gå. Men gruvearbeideren finner fort ut at det er altfor sent, og bestemmer seg for å ende sine dager nede i gruven, og eventuelt starte et nytt liv etter det.
Temaet har noe med å finne den riktige veien å gå her i livet.
Diktet består av ti strofer hvor hver strofe inneholder fire verselinjer. Diktet har en litt tung og enstonig rytme. Det har enderim hvor siste ord i første og andre verselinje rimer på hverandre, og siste ord i tredje og fjerde. Det har også bokstavrim. Alt bygger opp under den dystre og ganske ensformige stemningen i diktet.