Dekantrering og filtrering

Utstyrsliste:

Vann

To begerglass

Rørepinne

Filterpapir

Filtertrakt

Innledning:

Hypotese:

Jeg tror at filtrering er mest nøyaktig, fordi under dekantreringen har man ingenting til å hindre de minste sandpartiklene blir med vannet i å komme ned i begerglasset. Det har man på filtrering.

Hensikt:

I dette forsøket skal vi forsøke å skille vann og sand fra hverandre med to forskjellige måter: dekantrering og filtrering.

Dekantrering:

Et tungt stoff (f.eks: sand) ligger på bunnen av en væske (f.eks: vann) og vi heller forsiktig bort væsken.

Filtrering:

Et stoff ligger med væske og vi heller væsken med stoffe i et annet begerglass via et filterpapir. Da kommer stoffet oppe i filterpapiret.

Beskrivelse:

Først la vi sand oppi begerglasset og tilsatte 40ml vann. Vi rørte så rundt i blandingen og ventet i rundt 2 min. Da vannet var blitt klart og sanden lå på bunden igjen, startet vi dekantreringen. Vi helte veldig forsiktig vannet over i et annet begerglass. Da vi var ferdige med dekantreringen tok vi filterpapiret og filtertrakten vi la filterpapiret i trakten og holdt den over begerglasset som var tomt. Vi helte på nytt vannet over (ikke like forsiktig) i trakten, og vannet falt ned i begerglasset under.

Tegning:

(tegning mangler)

Resultat:

Etter dekantreringen sto vi med et begerglass med grumsete vann.

Etter filtreringen sto vi med et begerglass med veldig rent vann.

Konklusjon:

Dekantreringen er ikke nøyaktig nok til å bevise at du har skilt stoffene helt, tror jeg. Filtrering sto da med rent vann. Når vi rørte i berglassene før vi gjorde skilledelen av forsøket fikk vi en brun blanding som gikk i ring rund i glasset, og blandingen ble etter hvert oppløst og sanden sank ned på bunden.