Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Demokratiet - hva skal vi velge?

Demokratiet - hva skal vi velge?

Særoppgave om Demokratiet

Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
20.05.2000

NOEN TANKER SOM DISKUSJONSGRUNNLAG TIL BEGREPET DEMOKRATI, 

MED UTGANGSPUNKT I BLANKE STEMMESEDLER.





*******************************************************************













Begrepet DEMOKRATI OG DEMOKRATISKE RETTIGHETER 

er for oss hellige kyr.



Uansett hvilke trakasserier vi personlig blir utsatt for av

det offentlige, så stoler vi fremdeles på "Det Norske Demokratiet".



Når vi har å gjøre med slike øredøvende sannheter,  bør det settes et

spørsmålstegn i nærheten av dem.





Vi "vet" at Norge har et meget bra demokrati, og de fleste går vel

rundt og tror at det knapt kan være bedre.

Uansett om vi føler oss urettferdig behandlet av samfunnet, så er vår

tillit til Det Norske Demokratiet urokkelig.



Men er det så perfekt at det aldri vil være bryet verdt å gå det

nærmere etter i sømmene?

    I de fleste problemløsninger ellers i livet  er det en viss

forskjell på teori og praksis.

Når det gjelder vårt demokrati; er det vår praksis av demokratiet

som er viktigst eller er det den teoretiske  forståelsen av dette

som er  Det Norske Demokratiet.









TILLIT TIL POLITIKERE





Har våre politikere den vanlige mann/kvinnes tillit?



Med tillit til politikere mener jeg tillit til politikere generelt

som yrkesgruppe.



Gjennom valg har vi ingen mulighet til å kontrollere dette. 

Meningsmålinger er en unøyaktig måte, og vi kjenner vel alle

politikernes måte å omtale meningsmålinger som går i deres disfavør.

Hvis en skal regne valgdeltagelse som en tillitsærklæring,

må en huske på at å stemme ved valg er en "borgerplikt"



(samfunnet vil at hver enkelt skal si sin mening om vårt system.

Vårt parlamentariske system ønsker et alibi for status quo.)



Men hvis en borger ikke har tillit til noen av partiene eller

politikere og legger en blank stemme i valgurnen, blir hans 

stemme forkastet.





Hvem er det som fullt og helt har tillit til politikere?



   Når en politiker har gjort en blunder, og alle vet

   hva som var gjort og hvorfor, så er politkerens største

   problem; -hvordan skal han få bortforklart dette her!!

   Uansett, alltid gjør han et forsøk.

   

   Han må jo da tro at noen tror på ham?

   - Er det bare for å vise at han tror at noen tror på ham?

   - Kanskje han bare er nødt til å prøve med en bortforklaring   

   for  at noen skal tro at noen tror på ham?

   Vel,- noen tror på ham, ellers hadde han ikke vært politiker.   

Media hjelper ham godt på vei, spesielt de respektive             

partiaviser.



Hvordan hadde vårt demokrati sett ut hvis en av partiene på stor-

tinget hadde hatt den fulle og hele kontroll slik som kommunist-

partiet har det i Sovjet.



Men på den annen side, har vi i Norge muligheten til, når omstendig-

hetene krever det, å gjøre en slik helomvending som er gjort i

Sovjet?

Er det de politiske partier som eventuelt er den bremsende faktor

eller er det velgerne.

Har velgerne mulighet til å signalisere ønsket om en helomvending så

lenge det ert de politiske partier som bestemmer den politiske

dagsorden og det er de som bestemmer hva velgerne skal få si sin

mening om.



.



HJEMMESITTERE / BORGERPLIKT





Hvorfor sitter de hjemme i stedet for å gjøre sin borgerplikt?



1. Er det fordi de ikke har interesse for hvordan Norge blir   

styrt?



2. Eller er det fordi de føler seg maktesløse.

   -"Det blir ingen forandring uansett hvordan vi stemmer"-



3. -De er fornøyd uansett.-De vegrer seg eller finner det ikke bryet

verd å velge mellom alternativer som etter deres mening er

like gode.



4. De er tvert imot så misfornøyd med alle partier at de ikke

vil gi noen av dem sin stemme.

   

Når den siste typen av "valgets kvaler" oppstår innen politikernes

egne fora, stemmer de blankt og får da markert at de

har et helt annet syn på saken en noen av de alternativene det skal

voteres over. Der er det en sevlfølgelighet at blanke stemmer er

likeverdige med andre stemmer.



Hvorfor er ikke dette tilfelle i Stortings og kommunevalg?







HVEM STYRER VALGENE





Uansett, er det noen forskjell på teori og praksis i vårt system?

	



La oss anta at det er en forskjell, helt hypotetisk. 

Utgjør den forskjellen en fordel?, og hvem er det til fordel for?  -

hele samfunnet eller en viss gruppe?



Hvis det siste er tilfelle, bør det finnes demokratiske kanaler  

for å forandre på dette.                                         

                                                                 

Men hvis denne gruppen er de som administrerer praksisen av vårt   

demokrati, hvordan skal vi da nå frem med kritikk når denne      

gruppen er kanalen hvor kritikken skal gå.                        





ET EKSEMPEL;



Våre politikere sitter der de er fordi en del av den Norske be-

folkning har gjort sitt valg utifra de valgmuligheter de har blitt

presentert. Velgerne har ikke samtidig sagt at det ikke skal være

flere valgmuligheter! 

-HAR DA POLITIKERNE RETT TIL  SI AT DETT IKKE SKAL V’RE FLERE

VALGMULIGHETER??









Vi skal snart gjøre vår borgerplikt, iallfall de fleste av oss.



Vår borgerplikt, hva er det?



-Jo, vi går til valg og stemmer etter vår overbevisning om hva som

tjener vårt land best, eller hva som tjener mine interesser best. 

Vi kan velge mellom de forskjellige politiske partier og hva de

står for.





Hvis jeg ikke kan finne et eneste parti som fyller mine rav. 

Hva skal jeg gjøre da?, skal jeg sitte hjemme og neglisjere

min borgerplikt?.



Hvis jeg tar min borgerplikt seriøst så går jeg og stemmer, men hvem

skal jeg da stemme på?

Jeg finner en blank stemmeseddel og dermed er saken løst.



Dermed har jeg stemt og gjort min borgerplikt, og venter å bli telt

med i den store sammenheng.

Men hva oppdager jeg? under valgnatta telles bare parti-stemmer opp

pluss "andre".

Vel, tenker jeg, blanke stemmer er vel med under "andre".



Dagen etter kommer avisene med opptellingen for hver stemmekrets, men

i min stemmekrets er det ingen "andre".

Hvor er det blitt av min stemme?



Jeg skaffer meg valgprotokollen for min kommune.

Der er oppsatt alle partier og alle mulige kombinasjoner av 

partier og listesamarbeider pluss to kolonner for -lagt til side-og -

ikke godkjente stemmer-.

Mitt spørsmål i første omgang vil være: er min stemme -ikke godtatt-

eller er den -lagt til side-, og hva er forskjellen?



Resultatet er iallfall det samme, - de blir ikke regnet med.













GENERELT MISTILLITSVOTUM





Vi som stemmer blankt og blir forkastet, står der lang i maska.

Vi stemte, men vi stemte ikke riktig, vi stemte ikke etter 

de gitte forutsetninger.



Uvergelig dukker det opp et spørsmål, - hva er galt med en blank

stemme?



Er det fordi politikerne er redde for at alle hjemmesitterne

(10-15%) skal stemme blankt, og hvem skal da representere disse

stemmene i stortinget? 





Hvem skulle gjøre krav på Stortingsmandatene disse stemmene represen-

terte.

Kanskje vi bare skulle kvitte oss med tilsvarende antall 

stortingsrepresentanter?



Kanskje det er slike tanker våre politikere har gjort seg og som har

gitt dem mareritt.



De som stemmer blankt i dag, blir av politikerne (gruppen som

administrerer vårt demokrati),lagt til side.



En blank stemme er en "mistillits-stemme" til politikere 

generelt.







HVA SKULLE KONSEKVENSEN V’RE OM EN STOR DEL (F.EKS. 25%) STEMTE

BLANKT?



De skulle vel ha rett på sin del av maktposisjonene i samfunnet på

linje med alle andre velgere?



DET FORELIGGER  FIRE MULIGHETER !!



-1- De kunne legge beslag på tilsvarende antall seter i stortings   

    salen og la dem stå tomme.



-2- Kongen kunne disponere disse stemmene.



-3- Det kunne utskrives nyvalg innen en viss tid, og så fortsette med

    det inntil prosenten med blanke sedler har kommet under en maksimal-

    grense.



-4- kombinasjonen av 1,2 og 3.









MEDIAS ROLLE





Dagens politikere er media-politikere og hvis media ikke 

godkjenner et mistillitsforslag, vil ikke forslaget bli kjent.



Hvor involvert er media i politiker-systemet?.

Politikerne er medias største stoffkilde, så man kan vel ikke regne

med at media er interessert i å knekke sin beste melkeku?



Et eksempel på dette er klientellet på Ryktebørsen i Oslo.

(så vidt jeg vet, er det bare journalister og politikere som har fast

adgang.)

Politikere fra samtlige partier er faste gjester der.

At ikke pressen oppfatter dette som kompromitterende virker ganske

rart. Er det fordi det er så arbeidsbesparende?, slik at de slipper å

drive undersøkende journalistikk?



(Når stoffet likevel skal ut i tabloid form, kan det selvsagt

innhentes på en tabloid måte.

Til slutt er folkets kunnskap og tenkemåte ganske tabloid.)









POLITIKER-SOLIDARITET



Politikerne har utviklet sin egen  subkultur der gjerninger og ord

har egne interne betydninger.

Det at den vanlige velger ikke blir tiltrodd å stemme blankt,

er det politikernes -"en for alle og alle for en-" som kommer

til uttrykk. De er tydeligvis ikke interessert i å legge

tilrette muligheten for å avlegge en stemme som ikke kommer

"politiker-kollegiet" til gode.



Hvilke verdier er størst for en politiker?

Er det ære og prestisje, - er det partiprogrammet, - eller er

det"folkets beste"?



- ’RE OG PRESTISJE, er det å bli tatt i færrest mulig feil?

eller det å ha fulgt partiprogrammet til punkt og prikke,

eller inn gått mange kompromisser?

Eller kanskje bare det å være politiker?

Er det å ha samlet flest mulig velgere som bevis på at han er flink?



- FØLGE PARTIPROGRAMMET, hva er det?



- FOKETS BESTE, er det hvordan vårt liv arter seg i dag eller er det

hvordan det skal bli. Hvis det er -HVORDAN DET SKAL BLI- som er

prioritert, må vi få vite hvilket mål de enkelte partier har.

Hvis de ikke har noe mål, hvor er vi da på vei?







% BLANKE STEMMER



Det virker som om at muligheten for å stemme blankt blir

nesten hemmeligholdt.

Er det fordi politikerne er redde for at alle hjemmesitterne

(10-15%) skal stemme blankt, og hvem skal da representere disse

stemmene i stortinget? 

Men hvorfor er media så flinke til å overse denne mulighet

til demokratisk kritikk?

Er det fordi de har det for travelt med å "spille på lag" med

politikerne for å få det "stoffet som politikerne gir dem?



Våre såkalte "valgforskere", har de undersøkt hvor mange av 

hjemmesitterne som ville stemme blankt hvis FAKTUM VAR AT:



- DET ER MULIG  STEMME BLANKT.

- HVA EN BLANK STEMME BETYR.

- DERES STEMMER BLE TALT LIKEVERDIG MED ANDRE STEMMER.

- OG AT FOLK VISSTE OM DENNE MULIGHETEN.









HVORFOR BLANKE STEMMESEDLER?





Jeg mener at å stemme blankt skal er et signal til politikerne 

om å stoppe litt opp og betrakte sin rolle i samfunnet.



Den Norske befolkning bør bli gjort oppmerksom på denne

muligheten.



Det er medias ansvar å gjøre denne muligheten kjent og holde

kunnskapen om den ved like.



Dette er ikke partipolitikk, men å gjøre den enkelte velger

oppmerksom på sine rettigheter og å holde en kanal åpen

for passiv kritikk.

Vårt parlamentariske system er bra, men det er av og til

nødvendig og løfte en pekefinger til parlamentarikerne når de

begynner å bruke systemet som en lekeplass.



Hvis media vil opprettholde sin image som den fjerde statsmakt,

kan de blanke stemmesedler være deres utgangspunkt.

Men dette er vel ønsketenkning. Jeg er redd for at dette vil koste

dem for mye.





JEG VIL GJERNE F IGANG EN DEBATT OM HVORDAN VI FORVALTER VRT

DEMOKRATI.



Poenger som må taes opp:

	

	-Hva former en politiker?

	

	-Hvordan ser en politiker på politikk og sin egen rolle?

	

	-Er han fornøyd med systemet? (F.eks valgordningen)

	

	-Hvorfor vil noen politikere forandre på valgordningen og

	noen ikke? (Er det noen som synes den er udemokratisk?)

	

	-Hvordan ser en avgått politiker på de nåværende politikere?

	

	-Har  politikerne forandret seg?

	

	-Har velgernes syn på politikere forandret seg?

	

	-Har de tro på at de kan nå fram gjennom "sin representant 	 	

	tinget?

	

	-har de andre alternativer, f.eks ad hoc’?



	-Hvor mange velgere har stemt blank eller vurdert å gjøre 	 	

         det?

	-Hvor mange er klar over muligheten  ?

	

	-Hva er det vi egentlig stemmer over, er det - målet, veien

	eller hvem som er best på TV?

	

	-Hva er medias syn på saken?

	

	-Har dette spørsmålet vært diskutert tidligere? Og i så       	

         tilfelle, hvorfor har vi ikke hørt noe om det?

	

Dette er bare noen få spørsmål til å begynne med.





-BØR ALLE AVGI SIN STEMME VED VALG?



-VET DU HVA SOM SKJER MED BLANKE STEMMESEDLENE?



-HVA SKULLE FUNKSJONEN  AV BLANKE STEMMESEDLER BLI?



-KUNNE DU TENKT DEG  STEMME BLANKT?







ER DET BARE I KOMMUNISTISKE LAND DET ER MULIG  TA OPP EN DISKUSJON

P HELE SYSTEMET?

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil