Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > På skolebenken igjen

På skolebenken igjen

Kåseri om skolestart i voksen alder.

Karakter: 6 (voksenopplæring/generell studiekompetanse)

Sjanger
Kåseri
Språkform
Bokmål
Lastet opp
05.01.2005
Tema
Skole


Da kom dagen. Den første skoledag. Ny sekk og skinnende flott pennal fylt med spisse blyanter og ubrukt viskelær. Et brev i lomma som ønsker velkommen til skolestart. Har vi ikke gjort dette før ? I hvert fall en gang. Sju år gammel, med alt for stor sekk og matboks med Mummitrollet på, nesten skrekkslagen av spenning. Omgitt av et mylder av voksne og unger, nye og fryktelig store rom, og toalettene gjemt langt nede i kjelleren en plass. Men den gangen var mor der, som med stødige hender styrte oss gjennom dagen.

 

Nå er vi voksne, selvsikre og traver inn i en ny hverdag med hodet høyt hevet. På utsiden i alle fall. For på innsiden er det en vettskremt sjuåring som egentlig bare har lyst til å forsvinne ned i ett hull i gulvet. Fortsatt er det altfor mange mennesker, og navnene flyter forbi uten engang å gjøre ett forsøk på å feste seg i hjernebarken. Informasjonen strømmer på; om fag og rom og timer og lærere. Og jeg kjenner at det renner ut like fort som det kommer inn. Og nå er ikke mamma her for å hjelpe meg.       


 

Men dagens ultimate høydepunkt er uten tvil når man skal introdusere seg selv for resten av klassen. Dette er ett øyeblikk som er fylt med angst langt utover det jeg vanligvis opplever i lignende livstruende situasjoner. Med skurrende stemme og halleluja-røde kinn får man stammet fram navn, alder og bosted, og er stormende lettet. Bare for så i neste øyeblikk, når sidemannen er godt i gang med sin egen introduksjon, gremmes omtrent til døde over alt man ikke sa, og som de fleste andre klarer å få med. Antall barn, sivilstatus, yrkesbakgrunn og ikke minst, hva man ønsker å oppnå med å utvide sin horisont. Hvorfor er det bestandig slik at jeg kommer på alt jeg skulle sagt når det er for sent? Var det virkelig like ille også når man begynte på barneskolen? Så vidt min på dette tidspunkt lettere sjokkskadede hjerne kan erindre, var da det å begynne på skolen en relativt hyggelig opplevelse, mer spennende enn skummel? Men det var den gang da. Nå er det noe helt annet, i den voksne skoleverden er det liten nåde.

 

Se bare på fenomenet medelever. Man kan velge mye her i livet, partner, bosted, venner, bil, hobbyer og matvaner er noe man i stor grad velger selv. Men hvem du havner i klasse sammen med, det har man ingen innflytelse over. Det er det de kloke hoder ved skolens administrasjon som bestemmer. De setter en strek etter søker nr 23, og vips, der har vi en klasse. Så kommer det en ny strek etter søker nr 46, og der har vi en klasse til. Grupperingene viser seg kjapt og flokkene danner seg. Og når flokken først er dannet, er det ikke enkelt for nye individer å bryte inn i den mystiske verdenen som flokken skjuler. Etter første røykepause har allerede de utadvendte og selvsikre tatt de første steg mot flokktilhørighet og gruppehierarki. De hiver seg frampå og snakker med hverandre. Dette til tross for at deres mor sikkert forgjeves har forsøkt å venne dem av med tendensene til å prate med vilt fremmede. Minner fra første dag på ungdomsskolen spretter fram. Guttene som klumpet seg sammen rundt testosteronet sitt i ett hjørne, og jentene som blafret vilt med volum-mascara-øyevippene sine i ett annet. Og alle vi andre, som hadde tatt til etterretning den lærdom vår mor så iherdig prentet i oss, vi sto litt spredt omkring og ikke visste riktig hvor vi skulle gjøre av hendene. Så vi sto der da, og klødde oss litt tilfeldig på armen og prøvde å se opptatt ut. Og gjett hva vi gjør i dag? Vi klør oss litt på armen, men nå har vi en aldri så liten tilflukt i mobiltelefonen og tekstmeldinger. Aldri før har vel en blondinevits vært mer spennende.

 

Fag er også et problemområde. Fag er jo noe man nesten ikke kommer utenom på skolen, det er en greie som må stables sammen med riktig timeantall i forhold til tidligere skolegang slik at man kan kalle sluttsummen ”generell studiekompetanse”. Men hva man skal ha er høyst usikkert. Trenger man mer engelsk eller dekker x antall år med arbeid opp for dette i forhold til reform av nitti-ett-eller-annet? Er man § noen –og-tjue -elev? Hva med fagbrev ? Og bestått morsrolle? Eller medlemskap i alt for mange bokklubber? Blodgiver? Kvalene er mange før en hyggelig og omtenksom sjel på kontoret forsikrer oss om at vi er trygt i havn på alle vis.   

 

Og lærerne er særdeles hyggelige. Svært grundige og pedagogisk riktige når de presenterer skolen, reglementet og sine respektive fag. Og dette kan de. Motivasjon er ett nøkkelord. Som om det ikke skal være motivasjon nok at skoleåret koster en formue? Men bare vi er strukturert og disiplinerte i forhold til lekser og oppmøte, så vil dette gå bra.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil