hun ser på livet gjennom fandens klør

sitt indre godt dekket bak ondskapens slør

aldri mer vil hun bli fri

aldri mer på lykkens sti

bort fra andre nå hun flyr

hva de vil kalle eventyr

en farlig vei er den hun går

alltid vinter, aldri vår

hun smiler, et sprukket hjerte blør

hun trår varsomt, går på glør

en tåre treffer hennes kinn

en stille storm, i menneskesinn.....