Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Sokrates og Sofistene

Sokrates og Sofistene

Forholdet mellom Sofistene og Sokrates og hva de sto for.

Sjanger
Artikkel
Språkform
Bokmål
Lastet opp
07.12.2004
Tema
Filosofi


 

I gresk samfunn vokste en skepsis mot naturfilosofi og dette førte til det som kalles antroposentriske. Dette innbar at mennesket og samfunnet ble et viktig og sentralt tema innenfor filosofi. Årsaken til at mennesket og samfunn ble så viktig tema i filosofi var at grekerne fikk kontakt med andre folkeslag og kulturer og de begynte stille spørsmål ved det systemet som de hadde i samfunnet sitt. De begynte å lure på om de hadde den riktige svar på spørsmålene og de startet å tvile på naturfilosofien. Er andre folk dumme eller det er noe feil ved deres kultur eller vår kultur, spurte de.

 

Sofistene

Sofistene var meget flinke til å diskutere og de var som betalte lærere og deres jobb var å overtale folk til å godta deres synspunkter. For dem var det ikke viktige om disse synspunktene var riktige eller ikke riktige, rettferdige eller urettferdige. Det som var viktig for dem var å overtale andre slik at de kunne godta det. For Sofistene var språk et verktøy til å påvirke folket, og språket var ikke et middel til å skaffe seg kunnskap og


bli klokere. De misbrukte sitt taleevne og brydde seg ikke om å begrunne.

 

Verdirelativisme

Sofistene mente at det som var rett eller urett var avhengig av hvor man bodde. Hvis noe var rett for et samfunn, betydde det ikke at det var rett for andre samfunn også. For Sofistene eksisterte ikke moral. For dem moral var som smak og behag. Det betyr at for eksempel en person synes at noe smaker godt og en annen synes at det smaker ikke godt. Sofistene hadde ikke moral i det hele tatt fordi de misbrukte sin taleevne. Som sagt de bare ville påtvinge folk sine falske og ubegrunnede meninger.

 

De mente at man ikke kunne oppnå sikker kunnskap og hadde en mistro til menneskets sjanser til å oppnå pålitelig kunnskap. For eksempel en av sofistene mente at: Ingenting finnes, og hvis noe finnes, er vi ikke i stand til å skaffe oss kunnskap om det, og hvis vi kunne skaffe oss kunnskap om det, ville vi ikke meddele kunnskapen til andre.

 

Sokrates

Sokrates lot som om han visste ingenting og ikke hadde kunnskap og som han trengte å

lære. Etter at vedkommende hadde foreslått noe, begynte Sokrates å stille spørsmål ved konsekvenser av det. Han prøvde å bevise til vedkommende at hans argumenter var urimelige og hadde selvmotsigelser. Til slutt kom vedkommende i en situasjon at han skjønte at det han sa var urimelige og han måtte innrømme det. Sokrates' mål var ikke å latterligjøre folk, men å bevise at de tok feil. Sokrates var sterk imot Sofistenes måte å påvirke folket. Sokrates ville at folket skulle forstå hva som var riktig og uriktig på grunnlag av begrunnelse. Han ville at folk skulle tenke dypt over ting, og ønsket å bevise til folket at det fantes moralske normer som passet til alle samfunn og som mennesker burde følge dem og leve etter disse normene. Han brukte samtale eller dialogen til å diskutere med folk. Han elsket visdom og i motsetning til Sofistene ønsket han at folket skulle vite sannheten dvs. at folket skulle vite hva som var riktig og urettferdig.

 

Han misbrukte ikke språk og sitt taleevne som Sofistene gjorde. For ham var språk et middel til å oppnå den riktige kunnskapen fordi han mente at det var mulig å skaffe seg 100% sikker kunnskap i hva som var rett og galt. Han hadde høy moral og så Sofistenes arbeid som umoral, og mente at mennesker kunne gjennom kunnskap og tenkning oppdage hva som var rett og galt. Han ble forstått som en trussel.

 

Hos Sokrates var en sammenheng mellom moralsk innsikt, dygd og lykke. Han la vekt på moralske kvaliteter eller dygder og de viktigste egenskaper mennesker kunne ha var visdom, mot, måtehold og rettferdighet. Han mente at hvis en person hadde slike egenskaper, ga den gjenskinn over menneskesjelen hans og den personen fungerte på sitt beste og når en person fungerer på sitt beste, da er den personen lykkelig. Man måtte ha kontroll over lysten sin og hvis man ga opp og ble lystens slave ville man bli ulykkelig, mente han.

 

Sokrates trodde at alle mennesker ønsker det gode, og at ingen mennesker med viljen ønsker det onde. Det betyr at bare de uvitende er dårlige menneske og hvis de får nok kunnskap, går de inn for å være godt mennesker. Man kan lære moral, mente Sokrates. Som sagt mente han at å fungere godt som menneske var veien til lykke, noe alle mennesker jobber hardt for å oppnå. Ved Å ha egenskaper som mot, måtehold og rettferdighet, kan man fungere som godt mennesker. Sokrates ville at folk skulle forstå at hvis de fikk nok kunnskap kunne de forstå at det er disse egenskapene som fikk dem til å fungere godt som mennesker og dermed bli lykkelige. Men både Sofistene og Sokrates var opptatt av normer og moralregler, og hvordan normer og moralregler kunne begrunnes, men de hadde ulike svar på dem.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil