Nina åpner øynene. Foran henne ser hun seg selv. Speilbildet hennes forteller henne det hun allerede vet. Hun er feit. Hun snur seg rundt samtidig som hun gransker kroppen sin i speilet. Hvorfor blir hun aldri tynn? Hun blir mer og mer frustrert jo lenger hun stirrer. Hvorfor blir hun ikke tynnere? Hun som har vært så flink de siste dagene, spist nesten ingenting og trent minst to timer hver dag. Vel, hun gir ikke opp. Hun skal bli tynn, koste hva det koste vil….
Kropp. Kroppsfiksering. Skjønnhetsidealer. I går kveld lå jeg i sengen min og tenkte over disse begrepene. Hva betyr de egentlig? Hvorfor er vi mennesker så opptatte av dette?
Ordet “kropp” får det til å gå et gufs gjennom meg. Jeg ser på den halvspiste sjokoladekjeksen jeg har i hånden, og tar meg selv i å tenke på alle kaloriene jeg stapper i meg. Kalorier er den største trusselen for den som lengter og streber etter en kropp som ligner på de i reklamene. Jeg burde hat kjeksen jeg holder i hånden. Virkelig avsky den. Istedenfor elsker jeg den og velger å nyte den. Jeg driter i skjønnhetsidealet. I alle fall av og til.