Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Aldri mer!

Aldri mer!

Handler om en som blir tatt for nasking.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
11.11.2004

”Ring ring” telefonen ringer, jeg spretter opp og tar telefonen.

”Hei Mia blir du med på senteret eller?”

” ja ok, men blir det flere med eller blir d bare oss to?”

”Mats, Tom og Steffen blir også med. Men skal vi ta halv 11 bussen da?”

”Ok! da snakkes vi”

 

Da vi kom på senteret begynte vi å lete etter Steffen, han var sporløst forsvunnet, vi finner han ikke noen sted. Jeg gikk inn i en butikk hvor jeg spurte om noen hadde sett en gutt ca 180 høy, slank å svart år med caps, men ingen hadde sett han. Da jeg var på vei til bake bråstoppet jeg. Det jeg såg var verdens fineste bukse, tok den med meg får og prøve den, den passa heilt perfekt. Jeg såg om noen såg meg men det gjorde ingen, jeg putta den i veska mi og var på veg ut av butikken. Da jeg var på veg ut av butikken kom det en dame som jobba her, hun kom etter meg å tok en hånd på skuldra mi å sa

" Jeg må be deg vennligst om å bli med på kontoret. Vi vil snakke med deg.”

" Ja selvfølgelig skal jeg det!. Jeg kan jo bare late som om den buksa var en venninne sin og at jeg hadde lånt den. Tenkte jeg.”

 

Da jeg kom in på sjefens kontor, sa sjefen.

” jeg såg at du tok ei bukse å gikk inn på prøverommet å kom ut igjen, hadde du ikke den buksa og den var ikke på prøverommet da jeg gikk for å se heller.”

" og hvordan kan du vere så sikker på d da?” svarte jeg frekt.

" men kan jeg få se i veska di da? Å se om ikke har tatt noe!”

" Ja versegod, bare se du!”

Hun tok veska mi og såg oppi den.

" Men hvordan i alle dager? Hvordan kunne jeg ta så feil? Du, du må virkelig unnskylde meg, det var ikke meningen å ta deg for dette!”

” Ser du! Hadde jeg noen i veska? Tror ikke det du!”

Jeg hadde på veg inn på kontoret tatt ut buksa.

”Jeg tror du kan gå nå. Men du må virkelig unnskylde oss.” sa sjefen.

 

Jeg gikk ut av sjefens kontor og jeg tenkte å ta buksa i veska igjen men nå har jeg lært at jeg aldri skal stjele igjen. Da jeg kom ut igjen av butikken sto alle vennene mine utenfor og lo av meg for at jeg måtte komme inn på sjefens kontor..

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil