Min drøm om deg levde i flere år,
Aldri hadde jeg trodd at du skulle såre meg som du gjorde.
Aldri i mine villeste fantasier hadde jeg trodd du ville gjøre det du gjorde.
En natt med meg var det eneste du ville ha,
Første gang du sa det til meg skulle ingen andre få vite det,
Men etter den første og siste natten med deg,
Så visste alle det.
Jeg følte meg som et null, du fortalte hele historien,
Alt som var sant og flere ting som du diktet opp.
Du visste det ville komme tilbake til meg.
Var det meningen helt fra begynnelsen av?
Jeg har aldri opplevd noe verre enn da jeg hørte løgnene du hadde fortalt.
Vi to var de eneste som visste hva som egentlig skjedde den natten.
Aldri i mine villeste fantasier ville jeg trodd du kom til å fortelle slike løgner om meg.
Jeg har aldri følt meg så lite verdsatt som da jeg hørte ryktene du hadde satt ut.
Jeg trodde virkelig at du var litt interessert i meg som person,
Men så feil som jeg tok, har jeg aldri tatt.
Jeg visste du var en drittsekk, alle sa jo det, og jeg hadde lagt merke til det selv også.
Men en så stor dritt som du er, hvem hadde trodd det!?!
Jeg trodde alltid det beste om deg, selv når andre snakket drit om deg,
Fikk jeg ikke frem et eneste stygt ord om deg.
Jeg hadde det helt forferdelig i måneder etter natten med deg,
Etter alle ryktene jeg hørte om hva jeg hadde gjort.
Jeg visste jo selv at jeg ikke hadde gjort noe av det du sa.
Du fikk frem mine innerste følelser, de jeg ikke torde vise for noen andre.
Jeg gråt i flere uker etter at ryktene var kommet ut,
Men det gikk over til slutt, jeg klarte å leve igjen.
Jeg klarte å glemme hva du hadde sagt og gjort.
Men historien tar meg alltid igjen,
Hver helg kommer noe nytt, en ny historie om deg, om ting du har gjort og sagt.
Og hver helg begynner jeg å hate deg helt på ny.
Du er den største drittsekken jeg vet om, jeg hater det du gjorde, det du sa.
Jeg hater meg selv for at jeg sa ja til å bli med deg den natten,
Hvordan kunne jeg gjøre noe så dumt? Hvorfor så jeg ikke hvilken idiot du var?
Jeg vet du ikke har glemt natten vår, du trodde du så meg i helgen,
Men det var ikke meg, det var venninna mi.
Jeg hørte om historien, hva hun sa til deg, og jeg elsket det,
Men når jeg tenkte over det, ble jeg så utrolig forbannet.
Tenk om det virkelig hadde vært meg som var der?
Jeg kan ikke hjelpe for å lure på hvordan jeg hadde reagert på deg,
Kunne jeg også klart i skjelle deg ut som hun gjorde?
Hadde jeg vært i mitt rette element, så er jeg redd for at jeg kunne ha klabbet til deg.
Jeg hater trynet ditt, hater den personen du er, for nå ser jeg det helt klart.
Du har aldri vært noen annen person, og kommer alltid til å være den du er.
Stakkar den jenta som ender opp med deg en dag,
jeg bare håper du ikke behandler henne som du behandlet meg,
om jeg noen gang får høre at du behandler noen så stygt igjen,
så skal du få, jeg kommer ikke til å la deg slippe unna.
Du bryr deg nok ikke om hva folk sier om deg, for da hadde du ikke drevet på som dette,
Men jeg håper at det en dag går opp for deg hva du har gjort.
Du har ødelagt meg, ingenting er slik det skal være.
I nesten et halvt år etter natten med deg,
klarte jeg ikke å ha nærkontakt med noen annen gutt
Du ødela meg, livet mitt var ikke som det skulle være.
Ingen attenåring skal måtte gå gjennom min prosess,
Attenåringer skal være lykkelig og se på livet som noe lyst og fint.
Jeg glemte hva livet var etter natten med deg.
Jeg gikk rundt som i transe, ingenting betydde noe.
Jeg slet med å komme meg gjennom skoledagen uten å bryte sammen.
Gråten, sinnet og omrisset av kroppen din overtok min hverdag.
Jeg hadde deg helt oppe i halsen, og hjertet mitt gråt for deg.
Jeg håpet i flere år at du var en annen enn den du ga uttrykk for.
Jeg håpet og ønsket at du var en annen enn den folk trodde.