Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Henrik Ibsen

Henrik Ibsen

Oppgave om Henrik Ibsen skrevet i 10. klasse.

Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
26.10.2004


Innhold:

Henrik Ibsen
Ibsens skriveteknikk
Gildet på Solhaug
Gjengangere
Kildehenvisning

 

Henrik Ibsen:

Henrik Ibsen ble født i Skien i Telemark fylke 20.mars 1828. Ibsen levde et noenlunde godt og normalt liv helt til han var 6 år gammel, da fikk far hans Knud Ibsen som var kjøpmann økonomiske problemer. Og i siste halvår av 1834 måtte han pantsette og selge nesten alt han eide. I tillegg til farens ruin kom også en annen skandale som rammet Ibsen hardt i barndommen. Det gikk nemlig et rykte om at faren til Henrik Ibsen ikke var Knud Ibsen men derimot Thormod Knudsen. Henrik fikk høre dette ryktet som barn og trodde på det. Dette gjorde at han mistet all sin respekt for faren sin.

 

Etter at Ibsen var blitt konfirmert ble han sendt til Grimstad. Her skulle han jobbe som apoteklærling, hans store drøm var nemlig å bli lege. I løpet av de tre årene Ibsen bodde i Grimstad fikk han ikke en eneste jevnaldrende venn, og han fikk heller ikke noen kontakt med den familien han bodde hos. Man kan dermed si at han levde et ganske enslig liv.


 

I 1846 når Ibsen var 18 år gammel fikk han et barn med en tjenestepike. Dette var noe som i samtiden skjemte ut både Ibsen og tjenestepiken. Tjenestepiken ble sendt hjem, mens Ibsen ble dømt til å betale barnebidrag til barnet.

 

Høsten 1851 mottok Ibsen et tilbud fra Ole Bull om jobb i Bergens norske theater. Bull som nettopp hadde grunnlagt teateret ba Ibsen om å komme dit å assistere teatret som dramatisk forfatter.

 

Høsten 1857 dro Ibsen til Oslo for å overta stillingen som artistisk direktør for Christiania norske teater, og her ble han helt frem til 1862.

 

I 1858 giftet Ibsen seg med Suzannah Thoresen, og et år senere fikk de et barn sammen. Ingen av de to siste jobbene som Ibsen hadde hatt hadde vært noe særlig godt betalt, og dette medførte at han hadde problemer med å forsørge familien.

 

Fra og med 1863 begynte ting å gå bedre. Ibsen hadde flere ganger søkt regjeringen om reisebidrag, og nå fikk han penger både fra regjeringen og fra Bjørnstjerne Bjørnson til å reise utenlands. Våren 1864 dro han sørover til Italia. Dette ble innledningen til et utenlandsopphold som med korte avbrudd i 1874, 1885 og 1890 skulle komme til å strekke seg over hele 27 år.

 

Mange hevder at Ibsen hadde sin definitive gjennombruddstid i 1870-årene, da han begynte å skrive samfunnsdramaer. Han gav her ut flere bøker, blant annet Samfundets støtter(1877) og Et dukkehjem(1879). Sistnevnte skuespill vakte voldsomme diskusjoner og ble også brukt som programskrift for kvinnesaken.

 

I løpet av Ibsens 56 år lange karriere som dikter utgav han i alt 26 verker og 11 enkeltdikt.

 

Ibsen levde et langt liv og døde en stille død en vårdag 23. Mai 1906.

 

 

Bibliografi:

 

Nasjonaldramaer
• Catilina (drama) 1850
• Kjæmpehøjen (drama) 1850
• Sancthansnatten (drama) 1852
• Gildet paa Solhoug (drama) 1855               
• Fru Inger til Østeraad (drama) 1857
• Olaf Liljekrans (drama) 1857
• Hærmændene paa Helgeland (drama) 1858
• Kjærlighedens Komedie (drama) 1862
• Kongs-Emnerne (drama) 1864

• Brand (drama) 1866

 

Idédramaer

• Peer Gynt (drama) 1867
• De unges Forbund (drama) 1869
• Digte (lyrikk) 1871
• Kejser og Galilæer (drama) 1873

 

Samtidsdramaer

• Samfundets støtter (drama) 1877
• Et dukkehjem (drama) 1879
• Gengangere (drama) 1881
• En Folkefiende (drama) 1882
• Vildanden (drama) 1884
• Rosmersholm (drama) 1886                     

 • Fruen fra havet (drama) 1888
• Hedda Gabler (drama) 1890
• Bygmester Solness (drama) 1892
• Lille Eyolf (drama) 1894
• John Gabriel Borkman (drama) 1896
• Når vi døde vågner (drama) 1899

 

 

Den retrospektive teknikken:

Henrik Ibsen skapte en ny dramatisk form som er kalt den retrospektive teknikken. Han fører oss inn i et tilsynelatende perfekt hjem der alt ser ut til å være i orden. Men snart aner vi at noe er i veien. De fleste dramaene er slik at en del av historien de forteller, allerede har skjedd før stykket begynner. Historien begynner i fortiden og avsluttes på scenen før teppet faller. Fortidens hemmeligheter blir gradvis avdekket for tilskueren. Den perfekte overflaten er bygget på løgner og bedrag.

 

De forskjellige periodene:

Om man ser på de forskjellige verkene som Ibsen har skrevet kan man tydelig dele disse inn i forskjellige perioder. Når Ibsen begynte sin forfatter karriere i 1850 skrev han hovedsakelig nasjonaldramaer (1850-1864). I neste periode gikk Ibsen over til å skrive idedramaer (1866-1873). I den siste perioden som Ibsen skrev under som forfatter skrev han samtidsdramaer (1877-1884). Ovenfor under Bibliografi kan du se en oversikt over når de forskjellige verkene kom ut og hvilken periode de tilhørte.

 

Referat Fra Gildet på Solhaug:

Hovedpersonen i dette dramaet er Margit. Hun er ei fattig jente fra bondesamfunnet, som har giftet seg med Bengt Gautesøn, den mektige mannen på Solhaug. Knut Gjæsling som er kongens fogd, vil gifte seg med Signe som er søstera til Margit. Selv om han kommer fra en rikmannsslekt får han beskjed om å vente fordi han er kjent for å leve vilt og ustyrlig.Margit føler seg bundet til ekteskapet. Signe kommer springende inn, hun sier at han har opplevd noe spesielt og at hun er sikker på at Gudmund kommer. Da hun kommer inn ser hun at Margit ikke er så glad og spør henne om hva hun ville ha gjort dersom en rik frier kom å fridde til henne. Margit svarer at ingen rikdom kan lokke henne, hun er rik nok med seg selv.

 

Det er nå gått syv år siden Gudmund reiste fra gården der Margit vokste opp. Men han er nå kommet hjem fra Frankrike hvor han var med på å forhandle frem ekteskapet mellom den norske kongen og en fransk prinsesse. Han har forandret utseende siden forrige gang han var hjemme, og dessuten er han nå rik og har mange krigere. Margit er nå litt bekymret og tar imot Gudmund på en kald måte. Gudmund får en følelse av at Margit har forandret seg. Gudmund hadde håpet at når han kom til Solhaug ville han finne venner som han kunne stole på. Etter en stund vil Gudmund dra fra Solhaug, men Margit ber han om å bli. Signe, søstera til Margit er glad over besøket fra Gudmund og de to finner fort tonen og flørter med hverandre.

 

Andre del av boken begynner med at Gjæsling som er kongens fogd blir bedt om å fange Gudmund. Men Gjæsling vil ikke fange han nå av hensyn til Margit og hans egne sjanser til å få Signe. Signe føler seg bundet av kjærligheten som Gudmund har vekket til live hos henne. Gudmund vil fortelle dette til Margit. Margit finner ut om Gudmund og Signe, og drar med seg Signe for å snakke. Samtidig kommer Gjæsling for å snakke med Gudmund. Signe og Gudmund må reise fra Solhaug. Deretter oppstår det mange misforståelser. Signe forteller at det er en som har fridd til henne. Margit regner med at det er Knut Gjæsling. Margit skriker når misforståelsen blir oppklart, hun frykter det som kommer. Gudmund skjønner at han og Signe må flykte så fort som mulig.

 

Gjestene arrangerer en stevkamp mellom Margit og Gudmund. Margit prøver å redde seg selv ved å kapre Gudmund. Det hele ender med at Gudmund synger an sang til Margit som skulle fortelle henne at han aldri ville elske henne. Margit på sin side synger tilbake en sang om ulykkelig kjærlighet, og faller om. Margit er nå fortvilet, hun tror at alt håp er ute. Og hun leker med tanken på å forgifte Bengt med en giftflaske som hun har lurt fra Gudmund. Bengt forteller Margit om hvor heldig hun var som giftet seg med han før Gudmund kom inn i bildet. Hadde Margit vært gift med Gudmund så hadde hun ikke vært fru på Solhaug. Det virker som om penger og makt er det eneste som betyr noe for Bengt. Dette bli for mye for Margit, og hun tar nå frem giftflasken. Hun heller det i koppen til Bengt, men han får aldri sjansen til å drikke det fordi en kar kommer og forteller at Knut Gjæsland og hans væpnede tropp er på vei. Det hele ender med at Bengt blir drept av Knut Gjæsland. Margit gir sin velsignelse til Gudmund og Signe. Gudmund får den gledelige nyheten om at han ikke er fredløs mer, og at det hele var en misforståelse. Dermed kan man si at det hele til slutt ender godt.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil