Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Musikken i hans liv

Musikken i hans liv

Stil fra 10. klasse skrevet på tentamen. Omhandler musikken i en gutts liv fra fødsel til 15 år.

Sjanger
Essay
Språkform
Bokmål
Lastet opp
26.10.2004
Tema
Musikk


Helt siden han var en liten baby som krabbet lekent rundt omkring på gulvet, hadde han opplevd smaken av musikk. En smak som han kom til å kjenne flere ganger i livet sitt. Smaken av de svingende, flytende tonene og notene som mykt presset seg inn i de små ørene hans.

 

Kan ørene smake? Ja, det kan de. Akkurat som munnen kjenner forskjell på godt og vondt, kan ørene kjenne forskjell på høye og lave lyder, behagelige og ubehagelige lyder. Tenk om den lille akrobaten hadde blitt født døv. Da hadde han aldri ha kunnet få kjent de deilige lydene som kom ut fra høyttalerne eller en syngende munn. Bade beroligende og oppmuntrende lyder. Lyder og sanger som skulle vise seg å bestemme humøret hans, eller endre det.

 

Faren hans var av den typen som spilte 60-70-talls musikk. Musikk litt over i rockesjangeren. Og kanskje en god poplåt innimellom. Ikke akkurat den som satt og "rocka" i sofaen, men en person som tok til seg musikken og fordøyde den. Fordøyde den godt og sørget for at den havnet vellagret i hjernen hans. For vellagret måtte den være for å huske tekst og melodi for så å nynne etter den, kanskje på jobb eller i bilen. Moren kan man vel plassere i en mer rolig sjanger. For det meste poplåter fra 70, 80 og 90-tallet. Men hun hadde ikke noe imot å få høre en rockelåt. Bare den var rolig, ikke noe heavy metal hvor man desperat prøver a få dratt fingrene fortest mulig over strengene på den hylende elgitaren. Så denne musikken var han vokst opp med. En mer rolig musikktype som var behagelig å høre på for ørene. Beroligende var jo noen av sangene og.


 

I 6-årsalderen hans skjedde det en stor forandring i livet hans. Ingen døde, heldigvis. Ingen var skadet for livet, heldigvis. Ingen mistet jobben, heldigvis. En stor forandring kan mange ganger være positiv, men når vi hører om en stor forandring tenker vi mennesker automatisk negativt. Vi kan ikke noe for det, det er menneskelig. Forandringen som skjedde var en forandring som skulle påvirke det musikalske livet hans for alltid. Ikke bare hans musikalske liv, men også de andre i huset sitt liv.

 

Et piano ble løftet inn gjennom døren, Pianoet hadde flotte utskjæringer som man ikke kunne unngå p se. Det var det første man så ved å se på det. Ikke et nytt piano, men ikke et kjempegammelt heller. Et midt-på-treet-piano for a si det på en litt mer humoristisk måte. To gullbelagte pedaler, eller noe som lignet på gull, var festet i bunn av pianoet. Gutten var sikker på at det var gull. Resten av pianoet bestod av svarte og hvite knapper som lagde lyd når man trykket på dem. Visst var det moro for gutten å trykke på de. De laget jo lyd! Pianoet ble plassert tett opptil veggen. Man kunne se det når man kom inn døra.

 

6-aringen satt plantet på pianoet resten av den dagen. Solen stod på sitt høyeste og himmelen var målt blå. Ingen hvite skyer i dag, men best av alt ingen grå skyer heller. Han var ikke noen stor fan av regnet selv om mange av de andre barna i klassen hans var det. Det var vel kanskje en gledens dag. Vel, ikke for mor og far som måtte høre på det de kalte et grusomt spetakkel i mange uker framover. Uansett hvor mye tilsnakk og kjeft han fikk ville han ikke rikke seg fra det store instrumentet. Han hamret løs og prøvde forskjellig kombinasjoner av fingertrykk på knappene. Han skulle bli komponist. Det hadde han funnet ut av helt selv.

 

Senere kom det en stor oppdagelse. Hvis man tråkket på den høyre pedalen og holdt den nede, og så trykket på en knapp så ble lyden forlenget, et ekko rett og slett. Så kom den andre oppdagelsen hvis man tråkket på den venstre pedalen og holdt den nede, og så trykket på en knapp så ble lyden forkortet. Den ble bare kort. Kort, kort, kort. Ikkenoe mer.

 

Så kom dagen da foreldrenes ører var reddet. "Han ble lei av å spille, HAN BLE LEI AV Å SPILLE!", ropte faren ut. "JEG ER FRELST!", ropte moren. En plate ble slengt relativt raskt inn i CD-spilleren. En sang som skulle beskrive følelsene til mor og far. En julekonsert laget av George Frederich Handel. Konserten som ble kalt Messias. "HALLELUJA, HALLELUJA, HALLELUJA, HALLELUJA, HALLELUJA", teksten og tonene fylte foreldrene med glede. Det de fø1te kunne kanskje ikke bli beskrevet bedre.

 

Det gikk et par år før fingrene hans våget å nærme seg tangentene. Han hadde lært det nå. Å si knapper var barnslig. Nå het det tangenter. Det hørtes jo litt mer voksent ut og. Han var jo 10 år og greier. Kunne jo ikke si knapper lenger.

 

Et nytt og vakkert instrument hadde entret seg inn i huset. Bestående av seks strenger, en hals og en kasse med hull i, var det vel ingen tvil om hva dette var. Ikke akkurat noe titusenkroners spørsmål. Ja, han fikk en gitar. En flunkende ny gitar. Akustisk var den, ikke elektrisk. Med sine silkemyke og deilige toner ble denne en stor hit for han. Noen grep kunne han også. De hadde han lært av en venn som hadde besittet en gitar lenge. Han hadde ikke prøvd det sa ofte, men nå som hadde en gitar selv så var det vel bare å spille i vei. Men den ble ikke spilt på sa mye som pianoet. Men han spilte i hvert fall på den, i forhold til pianoet som han aldri spilte på.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil