Knut Hamsun, eller Knud Pedersen, ble født den 4. august 1859 på gården Garmostrædet i Lom i Gudbrandsdalen. Som treåring flyttet han med sin mor, far, seks søsken, morfar, mormor og morbror til Hamarøy i Nordland. Mens han bodde der var han glad og lykkelig.

 

Da han var 9 år gammel ble han sendt for å bo hos onkelen sin, Hans Olsen. Han var en streng mann, og hos han måtte Knut arbeide hardt på lite mat. Onkelens væremåte førte til at Hamsun ble trassig og full av opprørstrang.

 

Da var han 14 år, og hadde bodd hos onkelen i nesten seks år, orket han ikke å bli værende der lenger. Han dro til gudfaren sin i Lom for å konfirmere seg. I Lom fikk Knut stå bak disken i en handel for første gang. Rundt et år senere, når han var 15 år, fikk han jobb som handelsbetjent på Tranøy. Den jobben beholdt han ikke lenge. Etter et år gikk selskapet konkurs, og det førte til at Knut fartet rundt i Nord-Norge i noen år. Han var blant annet i Bodø og Bø i Vesterålen. Han arbeidet som skomaker, lensmannsbetjent og skoleholder. Under denne perioden skrev han ”Den Gaadefulde” (1877) og ”Bjørger” (1878).

 

Hamsun ville ut i verden og utvide horisonten sin. Han ville dra til København, men han trengte penger både til å skrive og for å dra dit. Han spør en av Nordlands storfolk, handelsmannen Zahl, om penger. Han fikk hele 1600 kr, som var en meget stor sum. Oppholdet i København ble en fiasko. Han fikk avslag på et manuskript som han hadde skrevet. Da reiste han tilbake til Norge.

 

Hamsun bodde i Kristiania vinteren 1879-1880. Livet hans var preget av nød og sult. Han skrev artikler og lignende som han prøvde å få trykket opp i aviser og tidsskrifter. Det lyktes han dårlig med. Når det ikke gikk bra for ham i Kristiania, dro han til Toten og ble veiarbeider. Her prøvde han seg som foredragsholder. Lokalpressen roste hans to foredrag om litteratur, men befolkningen viste ingen interesse for foredragene.

 

Like etter nyttår i 1882 satt han seg på båten til Amerika, i en alder av 22 år. Penger til å dra hadde han fått av velstående folk, som ved hans tidligere reiser. Vel framme i Amerika arbeidet han som gårdsgutt og butikksvenn. Ved siden av jobbene skrev han flittig.

 

 

På høsten i 1884 følte Hamsun seg syk. Han gikk til legen etter han begynte å spytte blod. Han fikk diagnosen ”løbsk tæring”, og legen hans sa han hadde 45 dager igjen å leve. Han ønsket å komme tilbake til Norge før sin død, og skrev til rikmann for å få penger til hjemreisen. Når han var hjemme ble han nok en gang undersøkt av lege. Denne gangen fikk han beskjed om at det ikke var noe i veien med lungene hans. Årsaken til sykdommen var overanstrengelse.

 

Han dro til Valdres for å komme seg igjen etter sykdommen. Han skrev på en bok som aldri ble ferdig, i tillegg skrev han til aviser og tidsskrifter.

 

Når han var 27 år, høsten 1886, bestemte han seg nok en gang for å prøve lykken i Amerika. Igjen begynte slitet for å slå igjennom som forfatter. Han var trikkekonduktør i Chicago, men dro til Minneapolis etter en liten tid. Han holdt litterære foredrag om Bjørnson, Ibsen, Kielland, Garborg og Strindberg. Han fortalte om sin begeistring for den nye skrivemåten som brøt frem på den tiden. Da var denne litteraturen opprørsk og ny. Kun få år senere endrer han mening om denne retningen og går sterkt til angrep på den norske litteraturens ”fire store”.

 

I 1890 kom romanen ”Sult” ut. Med denne ble Hamsun virkelig kjent. Romanen handlet om den tiden da han ”gikk rundt og sultet i Kristiania”. Han forteller om hvordan han selger alt han eier for å skaffe penger til mat og husleie. Likevel har han stoltheten i behold, og han vil ikke vise at han ikke har spist på lang tid. Om han møter noen som er like fattige som han selv vil han gjerne vise at han har råd til å hjelpe dem.

 

I 1898 giftet han seg med sin første kone, Bergljot Bech. De ble skilt i 1906, etter mange utroskapshistorier. De fikk datteren Victoria i 1902

 

I 1909 giftet han seg med den 22 år yngre Marie Andersen, som kom til å være hans kone resten av hans liv. De bosatte seg på gården Skogheim i Hamarøy, ikke langt fra Knuts barndomshjem, i 1911. Når de bodde der skrev han boken som han senere skulle vinne Nobels litteraturpris for i 1920, ”Markens Grøde”.

 

I 1917 flyttet de til Nørholm ved Grimstad, hvor de kom til å ha sitt hjem hele livet. Der hadde Knut en egen dikterstue. Marie og Knut fikk fire barn; Tore, Arild, Ellinor og Cesilia. Barna og Marie måtte være stille når han skrev. Noen ganger dro han, og var borte i flere måneder. Da måtte Marie ta seg av både barn og hus alene.

 

Som en slutt på forfatterskapet skrev han ”vandrer-triologien”: ”Landstrykere” (1927), ”August” (1930) og ”Men Livet Lever” (1933). I 1936 var Hamsun 77 år. Da kom hans siste roman ”Ringen sluttet”.

 

Rundt de tider når hans siste roman kom ut, sto han åpent frem som tilhenger av Hitler, Nasjonal Samling og Quisling. En grunn til at han hadde slik sympati for Tyskland var kanskje at bøkene hans ble meget godt mottatt der. De engelske oversettelsene derimot var dårlige, og han slo aldri gjennom der. Under den 2. verdenskrigen skrev han artikler og innlegg til aviser som oppfordret nordmennene til å overgi seg, og bli en del av Hitlers storgermanske rike. Mange mennesker skrev til Hamsun for å få ham til å skaffe benådning til norske krigsfanger. I 1943 dro han til festningen Berghof i Østerrike for å møte Hitler. Hamsun fortalte at han syntes Terbovens styresett var dårlig, og ville ha han bort. Det ville ikke Hitler høre noe om, så han kastet Hamsun på dør. Møtet ble en fiasko. etter dette møtet likte ikke Hamsun Hitler så godt lenger. Men det ville han ikke innrømme for noen andre enn sin sønn. Når Hitler døde i 1945 skrev Hamsun en nekrolog hvor han hyllet Hitler.

 

Etter krigen fikk Hamsun og Marie husarrest og ble avhørt. Marie fikk 3 år i fengsel. Knut ble lagt inn på Gaustad psykiatriske sykehus til psykiatrisk undersøkelse. I rapporten sto det at Hamsun led av ”varig svekkede sjelsevner”.

 

I 1949 gav Hamsun ut sitt siste verk, ”Paa gjengrodde stier”. Den var en blanding av forsvarstale og dagbok.

 

Knut Hamsun fikk vende tilbake til Nørholm i 1950. Der døde han 19. februar 1952, 92 år gammel.

 

<bilde>

 

Hamsuns bøker

 

Romaner

Den Gaadefulde                                            1877
Et Gjensyn                                                    1878
Bjørger                                                         1878
Fra det moderne Amerikas Aandsliv              1889
Sult                                                               1890
Mysterier                                                      1892
Redaktør Lynge                                            1893
Ny Jord                                                        1893
Pan                                                               1894
Victoria                                                         1898
Sværmere                                                     1904
Under Høststjernen                                       1906
Benoni                                                          1908
Rosa                                                             1908
En vandrer spiller med Sodin                         1909
Den siste Glæde                                            1912
Børn av Tiden                                               1913
Segelfoss By                                                 1915
Markens Grøde                                            1917
Sproget i Fare                                               1918
Konerne ved Vandposten                              1920
Siste Kapitel                                                 1923
Landstrykere                                                 1927
August                                                          1930
Men livet lever                                   1933
Ringen Sluttet                                                1936
Paa gjengrodde Stier                                     1949

 

Noveller og reiseskildringer

Siesta                                                            1897
Kratskog                                                      1903
I Æventyrland                                                1903
Stridende Liv                                                1905

 

Skuespill

Ved Rigets Port                                            1895
Livets Spil                                                     1896
Aftenrøde                                                     1897
Munken Vendt                                  1902
Dronning Tamara                                          1903
Det vilde Kor                                                1904

Livet i Vold                                                   1910