Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > "Herman" (L.S. Christensen)

"Herman" (L.S. Christensen)

Grundig analyse, som del av særemne, av Lars Saabye Christensens bok "Herman".

Sjanger
Analyse/tolkning
Språkform
Bokmål
Lastet opp
05.10.2004
Tema
Herman


Boka Herman er skrevet av Lars S Christensen (1953-). Den ble gitt ut første gang i 1988, og to år senere kom filmen. Saabye Christensen, som er født i Oslo, debuterte med sin første diktsamling i 76, denne fikk han Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Sener har han gitt ut svært mange diktsamlinger, men han er først og fremst kjent som forfatter av romaner, gjerne med litt thriller – preg. Den første romanen hans kom i 1977; Amatøren. Den mest kjente fra nyere tid er Halvbroren.

 

En kald høstdag møter vi 10 år gamle Herman, som bor i Oslo sammen med sine foreldre. De lever et ganske alminnelig liv. Moren og faren er i jobb, og Herman går på skolen. En dag er han hos frisøren, Tjukken. Han legger merke til noe pussig på hodet til Herman, noe som han ikke pleier å se på unge gutter; han begynner å miste håret! Tjukken sier ingenting til Herman, men ber moren hans ta han med til legen. Herman tror det er moren som skal undersøkes, og at han bare er med for å trøste henne. Etter hvert fatter han mistanke om at det er han selv som skal undersøkes. Legen forteller at han har fått en hårsykdom som gjør at han vil miste alt håret. Herman blir forklart at han kan få en ordentlig parykk, med ekte menneskehår. Det vil ta litt tid før denne er klar, så i mellomtiden må han låne en som ikke er helt passe.


 

Herman liker den ikke, den stikker og klør. I stedet for bestemmer han seg for å gå med lue. Den bruker han til alle døgnets tider, også om natta. Herman har aldri vært en av de tøffeste gutta og at han begynner å miste håret gjør ikke saken bedre, derimot forverrer det situasjonen til Herman. Nå begynner elevene på skolen å syntes synd på han, så i stedet for å plage Herman, unngår de han. Herman syntes dette er mye verre, og han kommer straks i en forsvarsposisjon og blir litt mer aggressiv enn han har vært før i fortellingen. Ettersom årstidene går, blir Herman bare tynnere og tynnere i håret. Det begynner å bli bare området på skallen hans. Men med dette utvikler Herman seg også. Han går fra å være en ensom og engstelig guttunge til å bli en gutt med selvtillit og tro på seg selv.

 

Som sagt virker Herman ganske ensom, også litt redd og engstelig. Gutta på skolen erter han, de kaller han ei jente og kaster ut bemerkninger om han. På grunn av dette isolerer han seg litt. Mye av tiden sin bruker han på å filosofere, og fantasere om hvor han skal reise når han blir voksen. Dette går ofte utover skolehverdagen. Alt for ofte kommer han for sent til timene, og finner alltid på de sprøeste unnskyldningene. Blant annet bruker han unnskyldninger som øyeblikkelig blindhet og overfall av en rev, som allerede var død. Når Herman svarer folk han treffer kan det oppfattes frekt og uhøflig, men det er hans måte å kommunisere på. Han omtaler seg selv og andre ofte som tredjeperson: - Jeg er dum, Herman. – Ja. – Jeg hadde helt glemt det. Det er så mye å gjøre før jul, vet du. –Man har det travelt. Ofte bytter han om på ordstillingene også: - Pøttkjudding og rulgot? – Nei! – Keisaker og stiung? Herman er med andre ord en artig skrue som aldri vil gjøre noen vondt, og når han først gjør noe ulovlig er det fordi har han blitt lurt til det.

 

Gutta som erter han, lurer han ofte med på rampestreker. En gang blir han lurt til å stenge døra som tilhører Damen med maur i bena, men han blir oppdaget. Dette er en dame som Herman er litt redd for i begynnelsen, men etter dørepisoden blir de bedre kjent. Hun hjelper Herman til å få et bedre selvbildet, selv om han er skallet. Før har hun vært skuespiller, men nå er beina hennes dårlige, og hun sleper de med seg. Hun er litt av den samme typen som Herman. Hun virker litt ensom, og barna i gata er redd henne. Egentlig er hun bare snill og god, akkurat som Herman selv. Nettopp derfor finnes det en svært god kjemi mellom disse to.

 

En annen sentral person i boka, som også er en av Hermans beste venner, er Bestefar. Han ligger i himmelsenga si gjennom hele fortellingen. Der har han ligget siden Hermans bestemor døde. Bestefar har alltid så mye å fortelle, og Herman er en ivrig lytter. Disse to har også felles trekk. Begge er skallet, eller har lite hår på hodet. Når julaften kommer, skal Herman på besøk, der finner han bestefar død. Han blir redd, for han tror han også kommer til å dø når han har mistet alt håret.

 

Panten er en annen venn av Herman. De bor rett ved hverandre og slår ofte av en prat. Foreldrene til Herman er ikke særlig begeistret for denne mannen, han er nemlig en alkoholisert svenske, som får Herman til å pante flasker for han og kjøpe øl. Disse to har en del interessante samtaler om livet, og Panten mener selv han har en hel del livserfaring. En dag blir det litt for mye for Panten, og han blir sendt på avrusing. Men mot slutten av historien dukker Panten opp igjen, og nå har han blitt tør bak ørene…

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil