Her står jeg foran graven. Det er kaldt og mørkt, vinden rusker i håret. 6 fot under meg ligger min best venn, Knut, i en trekiste. Han ble gravlagt her for 2 uker siden. Han tok en heroinoverdose. Han var bare 17 år gammel. Gikk i 2. gym. Det hele begynte for 5 år siden da Knut og jeg startet på ungdomsskolen.
Vi kom inn i klasserommet. Der satt det mange elever som vi skulle begynne i klasse med. Vi fortalte navnene våre og litt om oss selv den timen. Da klokka ringte til friminutt, gikk Knut og jeg ut. Der stod det en masse ungdommer som røkte. Vi gikk bort til dem og sa hei. De spurte om vi ikke ville ha et trekk. Jeg sa nei. Knut sa ja. Hver dag etterpå gikk Knut og jeg ned til ungdomsgjengen, der Knut tok seg en røyk. Vi begynte å gå på sene fester sammen med dem. Knut drakk seg full, men ikke jeg. Jeg visste at det var skadelig.
Så en dag sa Knut at han ville prøve noe nytt. Han sa til meg at ungdommene hadde tilbydd ham hasj. Han ville bare prøve det én gang. Men det gjorde han ikke. Han begyndte å røyke hasj hver dag. Knut spurte hvorfor ikke jeg røkte, siden han og alle de andre kameratene våre gjorde det. Jeg sa at jeg hadde ikke lyst til å begynne å røyke, og det sa han var greit.