Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Hemmeligheten

Hemmeligheten

En trist novelle rundt det å ha AIDS.

Sjanger
Novelle
Språkform
Bokmål
Lastet opp
18.05.2000
Tema
AIDS


Ingen kunne se meg der jeg lå. Da hørte jeg noen komme gående. Jeg kunne ikke se hvem det var, men jeg hørte at de snakket lavmælt sammen. Plutselig ble navnet mitt nevnt, og videre: Skal vi si det til han? Noen burde fortelle han det. Jeg kjente at det snørte seg i halsen, og jeg fikk en klump i magen, men samtidig ble jeg fryktelig nysgjerrig. Hva kan det være jeg burde vite? De gikk vekk igjen og jeg fulgte etter, det var far og den legen som kom i forrige uke da jeg var syk. De sto og hvisket, men da de så meg komme ble det stille og legen nikket og dro. Pappa ba meg sette meg ned, han sa han hadde noe viktig å snakke med meg om: Jeg har noe jeg må snakke med deg om. -Hva for noe? -Vell dette er vanskelig å snakke om, husker du når legen var her sist? -Ja, hvordan det. -Han tok en blod prøve for å finne ut hva som var galt med deg, og han fant noe. -Hva var det han fant da? -Han fant en sykdom som er veldig alvorlig, det heter AIDS. -AIDS? -Ja, det er et dødelig virus, det er til nå ikke funnet noen medisin eller behandling mot det. -Forteller du meg at jeg skal dø? Far begynte å gråte og nikket med hode. Jeg begynte også å gråte, det var ikke lett for far å fortelle sin 11 år gamle sønn at han skulle dø. Og jeg viste selv at jeg skulle dø, det var forferdelig. Vi snakket ikke om det mer den dagen, men neste dag ved middags bordet spurte jeg et spørsmål: Hvordan har jeg fått AIDS? -Din mor har også denne sykdommen, du fikk den da du lå i magen hennes. -Hvor er mor?

 

-Hun er oppe i sengen, du skjønner hun er syk. -Skal hun dø!? Far begynte å gråte igjen, og fortalte at mor var blitt så syk at hun klarte ikke mer. Vi gikk opp for å snakke med henne, hun så helt forferdelig ut. Hun lå der, rørte ikke på seg. Jeg gikk bort til henne og tok henne hånden, mor kikket opp på meg og smilet. Så lukket hun øynene og det var siste gangen jeg så mor. Ambulansen kom og hentet henne og far dro sammen med dem. Jeg ble hjemme sammen med farmor.

 

Etter at jeg hadde lagt meg den kvelden hørte jeg at telefonen ringte, farmor svarte og jeg kunne høre at hun gråt, da forstod jeg, mor var død. Jeg fikk ikke sove stort den natten, jeg lå å tenkte på det som hadde skjedd, mor var død! Hun kunne ikke hjelpe meg med leksene flere ganger, hun kunne ikke be meg om å rydde rommet mitt. Jeg hadde aldrig tenk at jeg kom til å savne det, det er først når noe er borte at du virkelig setter pris på det. Men mest av alt kom jeg til å savne at hun kom inn på rommet mitt for å si god natt og gi meg en god natt klem. Farmor kom inn i rommet og slo på lyset, hun så at jeg var våken. Hun fortalte at mor var død, jeg fortalte at da jeg hørte henne gråte i telefonen så forstod jeg hva som hadde skjedd. Hun satte seg ned på sengekanten min og holdt rundt meg, vi satt der lenge og gråt sammen. Vi hadde begge mistet noen som vi var veldig glad i og vi kom begge til å savne henne.

 

Tre måneder senere ble jeg lagt inn på sykehuset, jeg hadde nå blitt så syk at jeg måtte ha behandling på sykehuset. Far, farfar og farmor kom hver dag, men en dag kom bare far. Vi satt og snakket sammen og så spurte jeg han: Far, jeg fikk AIDS da jeg var i magen til mor, men hvordan fikk hun AIDS? Far så bare på meg, han kremtet og prøvde å snakke om noe annet, men jeg spurte igjen, jeg sa at jeg ville vite sannheten. Så fortalte han det: -Din mor fikk AIDS fra din far. -Min far, har du også AIDS. -Nei, jeg har ikke AIDS, du skjønner jeg er egentlig ikke din far. -Hva mener du? Din mor var utro mot meg og fikk et barn med en annen mann, det barnet er deg og den mannen var din far. Min såkalte far hadde fortalt meg sannheten, han hadde røpt hemmeligheten, min mor hadde vært utro og jeg hadde en annen far. Jeg begynte å gråte, far prøvde å gi meg en klem, men jeg skubbet han unna. Han reiste seg og gikk, men kom tilbake senere. Da hadde jeg fått tenk litt og jeg hadde ingen grunn til å være sint på far, han hadde vært der hele livet mitt, min ordentlige far hadde ikke en gang vist seg. Han betydde ingen ting, det var denne karen som jeg var glad i.

 

Dette var livshistorien til en 11 år gamle gutt som hadde AIDS, to uker etter dette intervjuet døde han.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil