Klokka er halv eitt, og festen er godt i gang. Eg skimtar ho så vidt på den andre sida av det røykfylte rommet. Fleirtalet av dei feststemde gjestane er blitt høgrøsta og modige allereie, og eit par karar tek til å slåss på stovegolvet. Eg banar meg fram mellom dei, unngår akkurat å få ein knyttneve i trynet, og peilar meg inn på ho igjen. Ho er verkeleg nydeleg. Langt brunt hår og djupblåe auge. Sminka, men slett ikkje for mykje. Akkurat passe etter min smak. Ho skulle berre visst kor lenge eg har hatt ho i kikkerten. Heilt sidan vi gjekk ut ungdomsskulen for fem år sidan. Eg kan sjå at ho er komen godt i stemninga ho og no, der ho står og flørtar med Bjarte. Endeleg! Der er ho åleine. ”Heisann Laila, korleis går det med deg? Du er utruleg nydeleg i kveld.” ”Jo, takk, det går bra med meg, enn med deg? Fått litt for mykje å drikke kanskje?” ”Eg nei… Har du ikkje lyst til å bli med ut ein tur? Det er så røykfullt her inne.”