Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Genteknologi - virkelighet eller framtidens verden?

Genteknologi - virkelighet eller framtidens verden?

I teksten finner du fakta om genteknologi; kloning og genspleising, og hva vi bruker det til.

Sjanger
Artikkel
Språkform
Bokmål
Lastet opp
25.05.2004


Har du hørt om tomater som er helt glatte og symmetriske i formen fordi de er genspleiset? Eller har du lest om at det nå er mulig å bestemme om barnet skal bli jente eller en gutt? Eller forandre grisetypen slik at de kan produsere noen ekstra koteletter? Forutsetningen for slike forandringer er genteknologien.

 

Jeg har valgt oppgaven om genteknologi fordi jeg synes, for det første det er et vanskelig emnesom jeg prøver å få en forståelse om. Vitenskapen er i dag kommet så langt at det er ikke grenser for hva man kan utføre for å skape det vi måtte ønske. Jeg tar opp gjennom denne teksten enkelte områder innenfor genteknologi som jeg synes er ting det bør stilles spørsmål om, som kloning og genspleising.

 

Menneskene har etter hvert fått så stor kunnskap om arvelæren, genteknologien, at vi har begynt å tukle med den naturlige arvegangen. Selv om hensikten er å forbrede enkelte egenskaper, kan arbeidet også føre til utilsiktede og negative resultater, som alvorlige sykdommer eller annen funksjonshemming.


<bilde>

Et befruktet egg delt i to.

 

Dolly – sauen det er to av

<bilde>
Kloning er å lage en identisk kopi av et individ eller en organisme. Avkommet vil få nøyaktig samme arvemateriale som sitt opphav. Under kloning blir avkommet ikke dannet ved en befrukning, men gjennom kunstig befruktning.

  

I februar 1997 kom det oppsiktsvekkende nyheter i mediene. Noen forskere ved Roslininstituttet i Edinburgh i Skottland hadde klonet en sau. De hadde tatt en celle fra en voksen hunnsau og bearbeidet den på en spesiell måte i laboratoriet. Etter den kompliserte bearbeidingen plasserte de cellen inn i livmoren på en annen sau, og cellen begynte å dele seg og vokse opp til et vanlig lam, som ble født på normalt vis. Lammet fikk navnet Dolly.

<bilde>

Ian Wilmuth, mannen

bak Dolly- kloningen

 

Genspleising

Genspleising er overføring av arveanlegg mellom organismer som er en ny teknikk som vil revolusjonere avls- og foredlingsarbeidet. Arvestoffet vårt består av lange DNA-molekyler, som alle er bygd som en lang trapp med fire forskjellige typer trinn. I alt består arvestoffet hos mennesket av 5-6 milliarder slike trinn, og den samlede lengden av kromosomene i en celle kan nesten være en meter. Innenfor hvert kromosom finnes mange gener-arveanlegg. Hvert gen inneholder oppskriften på hvordan cellen skal lage en bestemt type protein. Da DNA-molekylet har samme oppbygning hos alle organismer fra bakterier til planter og mennesker, er det muligheter i genspleising å flytte arveanlegg fra en organisme til en annen.   

 

Hva brukes genteknologi til?

Genteknologi brukes i dag først og fremst på planter og dyr. Og menneskene har til alle tider grepet inn i naturens orden og tilpasset dyre- og plantelivet til sine behov. I flere hundre år har menneskene prøvd å få fram nye og bedre arter av planter og dyr. Arter som gir bedre avkastning eller bedre overlevelse ved tørke eller lav temperatur, eller bedre smak. Vi kaller dette planteforedling og dyreforedling. Det er også viktig at plantene blir motstandsdyktige overfor bakterie-, sopp- og insektangrep. I tillegg til bedret økonomi gir det også fordeler for hele miljøet, fordi bruken av kjemiske bekjempningsmidler kan minskes. Andre ganger er hensikten med plantefordeling å frembringe hardføre planter med kort veksttid for å utvide dyrkningsområdet.

 

Gjennom lang tid har mennesker også drevet oppdrett av fisk. I dag har slik akvakultur fått stor økonomisk betydning mange steder i verden. Her i landet er vi kommet langt når det gjelder oppdrett og utvikling av regnbueørret og laks. Som ved planteforedling er hensikten med produktutviklingen mangfoldig. Det gjelder selvsagt å få hurtigvoksende dyr som utnytter fôret maksimalt. Men like viktig er det at fisken er motstandsdyktig mot parasitter og sykdom, og kan leve tett sammen i små dammer eller poller.

 

Genteknologi på mennesker

Genteknologi brukes i dag først og fremst på planter og dyr og i mye mindre grad på mennesker. Men for eksempel transplantering av organer fra mennesker og dyr har mange likhetspunkter med genteknologien. Genspleising for å produksjon av menneskelige hormoner er i dag i bruk på mennesker. Som for eksempel å produsere menneskelige veksthormoner, som brukes til å helbrede barn med dvergvekst, og produksjon av insulin som er til stor hjel for diabetikere. Kloning av mennesker er strengt forbudt i Norge, også i andre land, men i mange land er et lovforbud underveis. Ved kloning av mennesker skaper man et menneskebarn som er genetisk identisk med et annet menneske.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil