Han hoppet inn i minibussen og satte seg helt bakerst til venstre.
- Jasså, Bjarne, ropte bussjåføren, Bengt, fra førersetet. Du trives i baksetet?
- Mhm, mumlet Bjarne, totalt fraværende og alt for oppslukt i noe han så gjennom vinduet.
- Vent! Stopp! Skrek han plutselig og stormet nedover den korte midtgangen og ut døra. Han plukket opp et brukt kontantkort fra søla, tørket av møkka på genseren og stappet det ned i bukselomma. Glad og tilfreds satte han seg tilbake på plassen sin; nøyaktig fem seter bakenfor Bengt, som nå hadde staket ut kursen mot ungdomsskolen. Bengt var kjæresten til Bjarnes lærerinne. Bjarne var autist.
Vel fremme på skolen gikk gutten med den tynne kroppen og det pistrete håret ut av minibussen. Han ramset opp timeplanen for seg selv i et rasende tempo:
- Mandag: Matte, norsk, norsk, gym, naturfag, engelsk. Tirsdag: Valgfag, valgfag, musikk, samfunnsfag… Skoleklokka ringte og Bjarne ble avbrutt, noe som resulterte i at han måtte begynne helt på nytt. Av fortvilelse dro han seg i håret og røsket ut en stor klump av hår som ikke så ut til å ha vært i kontakt med noen hårbørste på ganske mange uker. Bjarne sukket og begynte på nytt i det han ruslet inn i klasserommet.