Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Historien Om Bargene

Historien Om Bargene

Flott historie om innbyggerne i Barglandsbyen Lemura og deres problemer.

Sjanger
Novelle
Språkform
Bokmål
Lastet opp
18.05.2000
Tema
Drap


Solen kom opp over landsbyen en søndag morgen. Bladene hadde allerede falt av for mange uker siden, og vinden ulte idet den smøg seg gjennom de trange smugene. Alle Bargerne hadde begynt å gjøre seg klar for vinteren.
- Å, du vet ikke hva en Barg er, det skal jeg fortelle deg: En barg, også kalt Homo Resirkulars er en person som er født og oppvokst i det nordliggende landet Callmara. De har vanligvis brede og firskårete kropper, men kan som oftest for de fleste virke som umiskjennelige vesener. I ansiktet er de furet med ufine linjer, stygge for å si det rett ut. Som en kjent mann sa: - Har du sett en Barg har du sett dem alle, stygge og fæle som de er. Det som er godt å si om Bargene er att de er av en usedvanlig hyggelig og gjestmild rase. Bargene elsker fester og sammenkomster og samler ofte mennesker som bodde i de ytre strøk av landet til fest. Det er heller synd at folk flest ikke vil gå på festene grunn av Bargenes umiskjennelige karisma.

 

Vel, nok om det. Innbyggerne i Barglandsbyen Lemura begynte i alle fall å forbrede seg til vinteren og de strenge vinterstormene som ventet i det nordliggende landet. Vinterstormen som varte et par uker var vel aller verst og det de fleste forbandt med vinteren. Da pleide innbyggerne å samle seg i vertshuset til den gamle Bargen Helcar. Han hadde et koselig vertshus midt i landsbyen. Det hadde alltid vært et samlingssted for folket, og det var der de fikk nyheter fra den store verden fra reisende eller streifere. Det var i sannhet folkets hjertet som lå i vertshuset som ble kalt "Den glade Barg", men om vinteren under den store vinterstormen var det et sted hvor man pratet og hygget seg, men også et nødvendig overlevelsessted for innbyggerne. Vertshuset var det mest solide og best isolerte huset. Nå hadde i alle fall de fleste av innbyggerne kommet til vertshuset for å sikre seg sengeplass. Ellers måtte de andre finne seg sengeplasser så godt de kunne i de trange gangene eller den store baren. Etter to dager var alle på plass, trodde man.

 

Stemningen var høy den dagen da de regnet med at stormen ville komme, for da skulle de ville vinterfestene starte. Dette var det imidlertid Helcar som hadde funnet på. Litt for at innbyggerne skulle glemme de sure stormene utenfor vinduene, og litt fordi han ville tjene penger på sitt gode brygg. Brygget hans var kjent over store deler av landet. "Ølets stamfar" pleide han å bli kalt fra folk utenbys fra. Helcar så ut av vinduet og så at det lavet ned snø, det steg skyer av støv, jord og snø idet vinden for forbi. - Festen er herved offisielt startet, skrek Helcar og folket jublet. Musikk var godt likt blant Bargene, og denne dagen hadde de ingen ting å klage på. Lyden "jomet" av både trommer, strengeinstrumenter og munnharper. At festen var en suksess var et faktum inntil musikken stoppet, og en ung Barg steg opp på et bord og skrek lamslått.
- L.l…llll.lll..Lindor er forsvunnet, ingen har sett han på mange timer, og stormen har vart i snart et døgn. Stemmen sank i brast, og alle skjønte hvorfor. Lindor var landsbyfolket stolthet og guru. Han var den eldste og klokeste av Bargene noen sinne. Da landsbyen holdt på å bli plyndret for et år siden var det han som ordnet opp. Han var også byen lege og medisinmann. Mest av alt var han kjent for den drikken han hadde laget. Drikken som kunne forvandle selv den styggeste Barg til en fager person, men nå var han altså borte. Hva skulle de gjøre!

 

Etter lange diskusjoner kom de frem til at Lindor ikke hadde kommet frem til vertshuset før stormen startet. De ble enige om at noen måtte gå å lete etter ham. De godt voksne Bargene Istari, Alravi og Ventako fikk i oppgave å finne ham. Følget besto av de beste krigerne og sporfinnerne landsbyen hadde sett på lenge. De kledde på seg godt, tok med seg sverdene sine og gikk ut av døren. Den plutselige vinden holdt på å rive de tre staute mennene ned. Istari ledet an til huset hvor Lindor bodde. De gispet da de så døren stå åpen. Inni huset var det tydelige tegn på kamp. Møbler, interiør, alt var vent opp ned. De skjønte med en gang at dette hadde med den magiske drikken hans å gjøre. Etter et lite rådsmøte kom de fram til at han måtte ha blitt kidnappet av Barger fra landsbyen Gorgun. Lemurianerne hadde lenge kjempet med innbyggere fra Gorgun. Gorgunerne var grådige, og var stadig på plyndrertokt i byen slik de hadde gjort for et år siden. - Nå vil de ha drikken vår også, skrek Alvari sint idet han svingte sverdet ned i bordet av bare sinne.
- Ikke din, men Lindors, rettet Ventako til Alvaris egoistiske holdning.
- Vi må i alle fall få den tilbake, sa Istari for å roe de andre ned.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil