Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Skyskraperengler

Skyskraperengler

Om Tove Nilsen og hennes "Skyskraperengler".

Sjanger
Anmeldelse (bok, film...)
Språkform
Bokmål
Lastet opp
18.05.2000


Det spesielle med det miljøet Tove Nilsen skildrer i sin nye roman "Skyskraperengler", drabantbymiljøet eller nærmere bestemt miljøet på Bøler, er at dette er en del av den ferskeste tilvekst til Oslo-kulturen. Drabantbyen som bokform er et etterkrigsfenomen i vårt land, og selv om drabantbytilværelsen etterhvert definerer svært mange menneskers liv, er det først nå at den første generasjon unger som vokste opp i de første drabantbyene er blitt så store at de kan se tilbake på drabantbyen som et autentisk bakgrunnsmiljø, vurdere den, beskrive den og forstå den innenfra.

 

Tove Nilsen går da også tilbake til sine barndomsopplevelser i denne boka. Sammen med to venninner, Rita og Siri, opplever 11-årige Tove det merkelige og vekslende livet i høyblokkene hvor alle er innflyttere fra de forskjelligste kanter med den forskjelligste bakgrunn, de forskjelligste håp for framtida og nå må de finne ut av et usikkert samkvem i en kjempemessig betongby, slengt på måfå inn i de ulendte skogstraktene øst for Oslo. Og leseren aner gjennom jentenes fnisende småfrekke innsikt i naboers ulike yrkesliv, selskapsliv og privatliv hvilket brutalt sosialt eksperiment drabantbyen er: Mennesker revet ut av sin sammenheng og slengt sammen i arkitektoniske nødløsninger, innstilt på en kvantitetsproblematikk.


 

Boka er mer en bred folkelivsskildring enn en roman. Fortellingen favner et par dusin personer, de fleste samlet i familiegrupper på tre og fire, noen svært gjenkjennelige, noen eksotiske, andre lett karikerte.

 

Forfatteren plukker dem opp på et punkt i deres liv, setter dem ned på et annet. Som regel uten at ytre hendelser eller personlige drama danner noen innlysende ramme eller struktur. Om da ikke småjentenes elleveårige geskjeftighet, som etter hvert modner til tolv-trettenåringens slumrende før-pubertet skal markere aksen som de øvrige anekdotene bygges rundt.

 

Boka er kvinnesolidarisk på den måten at det stort sett er jentene og deres mødre som er hovedpersoner. Selv om de så langt ifra er eksemplariske. Men viktigere tror jeg det er at den er solidarisk med hele det baktalte drabantmiljøet, med de menneskene som flyttet hit, eller ble flyttet hit på femti- og seksitallet. Solidarisk med blokka som boform, med Bøler som "bygd". Her er ingen veklager over hvor fælt det er å vokse opp slik. Tvert imot blir det brokete persongalleriet og deres livsførsel, slik vi blir gjort kjent med det til sammen en bekreftelse på menneskets tilpasningsevne og vilje til å finne positive løsninger. Og dette til tross for at forfatterens framstilling her og der kanskje kan virke litt vel pittoresk, et argument en bør gjøre seg kjent med.

 

Språket er kompromissløst dialekt-muntlig, slik at det nesten kan virke demonstrativt tidlig i boka, men senere glir det naturlig. Tove Nilsen viser at hun behersker dette språket og det gir henne en sjanse til å unnslippe det litt småpene skjønnskriveriet som har skjemmet et par av hennes tidligere bøker.

 

Personskildring

 

Hovedperson: Tove:
Tove, 11 år, er venn med Siri og Rita. Tove er litt usikker og hun prøver å utgi seg for å være en del tøffere enn hun egentlig er. Hun er ikke av den typen som tør å stå imot "gjengen". Hun er heller en som følger strømmen. Blir med på det meste, selv om hun egentlig ikke vil.

 

Sammen med Siri og Rita sitter Tove i skogen og forteller perverse historier, men Tove synes det er vanskelig å finne på noe, så hun skriver noen historier hjemme, som hun kaller klosterbrev. Hun er redd for at Rita synes de er for lite perverse og blir misfornøyd.

 

Foreldrene til Tove krangler ofte, og det gjør at Tove får problemer med å tilpasse seg tilværelsen som 11-åring på Oslos østkant. Når forelderene krangler ligger Tove under dyna og prøver å overdøve kranglingen ved å lese høyt fra klosterbrevene.

 

På en måte kan si at hun lever et dobbeltliv; hjemme er hun stille, rolig og asosial. Mens sammen med vennene er hun liksom en av "gjengen". Hun er ikke den som trenger å overtales for å bli med på noe, og er regnet som kul.

 

Siri: 11 år, bestevenn med Tove, som er viktig for henne. Siri er litt sjenert og pysete. Hun blir litt mobba av de andre i "gjengen" fordi hun ikke er av samme kaliber som Tove utgir seg for å være.

 

Rita: 11 år hun òg. Vennine med Siri og Tove. Hun er litt sjefete og masete. Tove og Siri er redd fr at Rita ikke skal like det de gjør, f.eks. lesingen av de litt dramatiske historiene.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil