Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Amfetamin - Slankemiddel og motedop

Amfetamin - Slankemiddel og motedop

Mye informasjon om amfetamin, samt litt om andre sentralstimulerene stoffer.

Karakter: 5+ (9. klasse)

Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
06.05.2004


Amfetamin er etsnteralistimulerende syntetisk stoff, ofte kjent som "speed" og "pepper". Mange mener at Adolf Hitler gikk på amfetamin. Nå øker også misbruket kraftig i Norge.

 

Amfetamin i ren form er et hvitt, luktfritt pulver, men illegale kvaliteter er ofte grå, rosa, gule eller hvite, fuktige og illeluktende klumper. Grunnen til det er deproduseres etter "Leuckartmetoden", der virkestoffene tilsettes syre og løsningsmidler. Mesteparten av amfetaninen i Norge produseres illegalt i Nederland og Polen, noe i Tyskland, Belgia, Storbritannia, Danmark og Sverige. Renhetsgradene på amfetamin er generelt lav i Norden, mye av amfetaminet som selges er sterkt furenset eller rett og slett løsningsmidler.

 

Når begynte man å bruke stoffet?

Det ble første gang fremstilt i 1887 av en tysk kjemiker. Først på 30-tallet begynte legevitenskapen for alvor å interessere seg for stoffet. Blant annet ble det brukt på folk med [sovesyke]. Både tyske og japanske soldater tok amfetamin under 2. verdenskrig, for å holde seg våken i flere døgn i strekk. I Norge fikk stoffet de første brukerne rundt 1950, og siden midt på 80-tallet har misbruket økt forholdsvis kraftig. Amfetamin er også blitt benyttet som slankemiddel, fordi stoffet bremser apetitten. Ikke så overraskende kanskje at amfetamin har vert utbredt i modellbransjen.


 

Hvordan man tar amfetamim

Det mest vanlige er i form av piller eller kapsler. Men man kan både sniffe og injisere stoffet i sprøyteform. Amfetamin forekommer som oftest som et gråhvitt pulver som ligner på kokain. Rusen varer i 4 til 6 timer. Noen blander amfetamin med ecatasy for å få en lang og billig rus.

 

Korttidseffekten

Effekten er avhengig av dosen, hva du forventer, hvor mye du har tatt før, hvor rent stoffet er, hvor, når og med hvem du tar det, hvor raskt du tar dosen og om du sniffer, røyker eller setter amfetaminen med sprøyte. Amfetamin er sentralstimulerende(oppkvikkende). Vanlig brukerdose er 5-150mg. Rus kommer raskt og varer fra flere timer, gjerne 4-20 timer ved høye doser. Som ved alle rusmidler forstyrrer amfetaminen kontakten mellom celler i hjernen. Brukeren føler seg oppkvikket, energisk og våken. Selvbildet styrkes, han eller hun innbiller seg å være sterk og mektig, blir pratsom, rastløs og opphisset, noen blir aggressive og fiendtlige. Brukeren føler ikke sult eller trøtthet, men kan bli kvalm. Større doser kan føre til feber, svetting, hodepine og svimmelhet. Amfetaminrushet øker blodtrykket, som kan føre til blødninger, særlig i blodkar som er svake fra før. Blodtrykksøkkningen kan utløse hjerneslag hos personer som er disponert for slag. Rushet kan også utløse epilepsilignende hjertekramper.

 

Langtidseffekter

Amfetaminbruken skaper biokjemiske forandringer i hjernen som ser ut til å ha sammenheng med sterke depresjoner og endringer i sinnstilstanden. Permanente depresjoner og psykiske problemer og lidelser følger gjerne langvarig bruk. Den langsiktige effekten på menneskehjernen er forsatt usikker, men det kan oppstå skader etter langvarig bruk. Kroniske brukere kan bli irriterte, mistenksomme og har vanskelig for å sove. Permanente depresjoner og mentale lidelser følger gjerne langvarig bruk. Fordi amfetamin nedsetter appetitten kan kroniske "speedere" ofte utvikle spiseforstyrrelser. Amfetamin er etsende. Unge mennesker kan få løse tenner etter et par års bruk, eller svi hull på neseveggene på grunn av sniffingen.

 

Avhengighet

Amfetamin er at av de mest avhengihetsskapende rusmidler man kjenner til. Avhengigheten er først og fremst psykisk. Rusen gir et "kick". Etter hvert kan all interessen konsentreres om kicket, mens venner, skole, jobb og familie blir stadig mindre viktig. Vanlige abstinenser er ekstrem trøtthet men meget urolig søvn, en voldsom appetitt når man våkner og alvorlige depresjoner. Brukern føler derfor et konstant sug etter nye rush. De fleste abstinensene forsvinner hvis man holder seg vekk fra amfetamin en stund. En amfetaminmisbruker "på kjøret" kan holde på uten stans og søvn i 8-10 døgn, helt til sult og utmattelse gjør det umulig å forsette. Mange drikker alkohol eller tar beroligende piller for å dempe den kraftig virkningen av amfetamin, og kan ende med å bli avhengig også av det. Toleranseutviklingen over tid er lav, dvs. at dosen som skal til for å oppnå rus er mer eller mindre den samme hver gang, men den akutte toleranseutviklingen er høy, dvs. at man tar større og større doser i løpet av rusen for å vedlikeholde effekten.

 

Utbredelse

Amfetamin er antakelig det mest alminnlige narkotiske stoff i Norge etter hasj. 15% av ungdom i Oslo har opplevd å bli tilbudt amfetamin. 4% av norsk ungdom har en eller annen gang prøvd amfetamin, og 7% av ungdom i Oslo, men langt færre bruker det jevnlig. På slutten av 90-tallet gjorde politiet dobbelt så mange beslag av amfetamin som på begynnelsen av tiåra. Dette kan bl.a skyldes økt produksjon, større tilgjengelighet og lavere gatepris.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil