Du er min venn.

I dag og i morgen.

Men hva skjer etterpå?

Dagen etter i morgen?

Vil da våre veier skilles?

Angsten tar over.

Redselen kommer snikende fra nattens stille mørke.

Men så ser jeg deg.

Redsel, frykt og angst forsvinner.

Du står der og stråler, jager vekk alt vondt.

Klar til å kjempe for morgendagen og alt den måtte bringe med seg.

Du er mitt eneste håp om å føle en trygghet.

Hos deg føler jeg meg trygg.

Du gjør meg rolig og gir meg følelsen av en slags harmoni.

En balanse. Sjelene når helt fram og berører hverandre med en forsiktighet.

Redd for å ødelegge nå, redd for å gjøre en feil.

Men alt dette er over dagen etter i morgen. Da er alt glemt.

Da tenker jeg tilbake og sier til meg selv: ”Hvor fantastisk gårsdagen var”