Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Dei raude kleda

Dei raude kleda

Novelle om sjalusi.

Sjanger
Novelle
Språkform
Nynorsk
Lastet opp
24.04.2004

”Eg vil ikkje stå opp.Aldri meir!”

Sandra tek tak i enden av dyna,drar ho over hodet. Ho kjende tårar i munden. Dei smakar ikkje godt.

 

Sandra høyrte stemme til mor si langt vekke. Stemme sa at no var det på tide å stå opp. Sandra ville ikkje, men måtte likevel.

 

Ho gjekk inn på badet,stella seg og sminka seg litt. Så tok ho sekken i handa, og gjekk ned den nylakka trappa. Trappa virka så uendelig lang, og beina hennar så utrolig tunge.

 

No sto Sandra midt i skulegarden. Ho kunne sjå dei. Dei sto der saman, akkurat som nokon andre kjærestepar. Ho kjende tårene pressa på. Bente hang over ham, nesten som ho skulle vere ein ryggsekk.

 

Dei hadde ei gong vore bestevenniner, ho og Bente; no var det også slutt. No va ho berre ”ei bitch” som hadde teke den største kjærleika frå henne. Alt var øydelagt no.

 

Skulebygget sto der akkuratt som før. Med dei same, gamle bestemorgardina. Det var det bygget Sandra ikkje ville inn i. Tåra pressa endå meir no, det stakk i augo hennar.

 

Bente må ha sett det, for no kraup ho endå meir ”inn” i Petter. Så kyssa ho han på kinnet. No braut tårene ut, dei fossa ned ansiktet hennar. Alt var uklart rundt henne.Kva søren skulle ho gjere?

 

No kunne hu nesten kjenne kroppen krympa.Ho følte seg litan,mens alt rundt henne virka som stor,fæle monster.

 

Sandra snudde seg mot skuleporten, ho ville vekk! Ein plass kor hu slapp å sjå Bente og Petter. Sandra var siker på at dei gjorde det berre for å få henne til å bli sjalu. Det klarte dei.Det klarte dei veldig fint!

 

Tårene fortsetja å renne ned dei solbrune kinna,og augo var no meir blanke enn dei var blå. Sandra gjekk sakte ned den lange bakken, heilt til ho kunne sjå det grønmala huste, som dei nett hadde pussa opp, då byrja ho å springe. Huset var tomt for folk då ho kom inn, flaks eigentleg.

 

Sandra blei overraska over kor orden morå hadde det i kles skapa sine. Det var ikkje noko ho hadde venta. Ho lyfte opp dei raude klesplagga, og der låg han. Ho tok han opp, og la han i den sorte, lille skinnesekken som ho alltid bar på ryggen.

 

Då ho vare nede på stranda,var det ikkje ei menneske å sjå. Vinden blåste mot nord,og måkene skreik etter mat slik dei alltid gjorde.

 

Ho prøvde å tenkje på noko anna,men uansett dukka ansiktet til Petter opp. Ho klarte ikkje meir. Ho kom aldri til å kome over han. No skulle ho slutt på sjalusien. Ein gong for alle! Ho tok han opp,heldt han inntil hjarta.

 

PANG!! Med eit svartnar alt til,og forsvant Petter ut av tankane..

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil