Forsøk utført av: Henrik B, Erik R, Sebastian S og Amund M
Forsøk utført: 20.01.04
Hensikten med forsøket:
Vi skulle se nærmere på forskjellig former for energi, samt gjøre rede for de forskjellige energikjedene som oppsto da energien gikk over fra en form til en annen.
Info om det totale forsøket:
Alt sammen var delt opp i seks enkeltforsøk, derfor vil denne rapporten være skrevet som seks separate forsøk; kun for oversiktelighetens skyld.
Solceller:
Utstyrslite:
solcelle(r)
elektrisk motor med propell
overheadprojektor (lyskilde)
ledninger
Fremgangsmåte:
Solcellene som var koplet til den elektriske motoren ble satt oppå overheadprojektoren, sånn at solcellene ble truffet av det sterke lyset.
Observasjoner:
Propellen begynte å dreie med en gang lyset fra overheaden traff solcellene, farten på propellen var relativt lav.
Drøftinger:
Lysenergien blir omgjort til elektrisk energi i solcellene, fotoner blir omgjort til elektroner. Denne prosessen produserer lite energi i forhold til hvor mye lys som skal til, mye av lyset som overheaden gir går over til varmetap.
Energikjede:
Lysenergi/varmeenergi – elektrisk energi – bevegelsesenergi/lydenergi
Vannturbin:
Utstyrsliste:
energiproduserende vannturbin (dynamo)
rennende vann (vannkran)
dverglampe (2,5 v)
Fremgangsmåte:
Turbinen ble plassert under vannkranen slik at hjulet ville begynne å dreie da vi skrudde på vannet. Denne energiproduserende turbinen var koplet til en dverglampe.
Observasjoner:
Da hjulet på turbinen begynte å rotere pga. det rennende vannet, så vi at pæren begynte å gløde da hjulet hadde oppnådd en viss hastighet. Jo raskere det rennende vannet var, desto fortere gikk turbinen rundt, og desto mer lyste pæren.
Drøfting:
Styrken på vannstrålen fra kranen og mengden lys som kommer fra pæren er proporsjonal, altså vil det si at pæren vil lyse mer om turbinen dreier raskere.
Dette er selve prinsippet ved å utnytte vannkraft. Den potensielle energien som vannet har fått etter fordamping kan utnyttes ved å la vannet dreie turbinen ved hjelp av tyngdekraften. Akkurat i dette forsøket var det ikke bare tyngdekraften som spilte inn, vanntrykket i kranene på skolen spilte en desto større rolle her.
Energikjede:
Potensiell energi – bevegelsesenergi – friksjon/lyd/bevegelsesenergi – elektrisk energi – termisk energi/lysenergi
Fjærkanon:
Utstyrliste:
fjærkanon
liten ball egnet for fjærkanonen
Fremgangmåte:
Først spente vi fjæren med håndmakt og satte senere på en ball som lå på den spente fjæren.
Observasjoner:
Da vi utløste fjøren så ble ballen skutt opp i lufta. Logisk nok falt også ballen ned igjen - for så å gi fra seg litt lyd da den traff bakken og hoppet opp og ned noen ganger.
Drøfting:
Selve fjæren fikk elastisk energi (undergruppe av potensiell energi) da den ble spent. Når fjæren ble utløst ble bevegelsesenergien overført som både potensiell energi og bevegelses energi i ballen. Ballen vil få mer og mer potensiell energi jo høyere opp i luften den kommer, men mindre og mindre bevegelsesenergi. Den potensielle energien er maksimal når bevegelsesenergien er minimal (når ballen har nådd maksimal høyde). Den potensielle energien vil bli være minimal når bevegelsesenergien er maksimal. I det ballen treffer bakken omformes bevegelsesenergien til varme og lydenergi som gis til omgivelsene.
Energikjede:
Potensiell energi – bevegelsesenergi – potensiell energi – bevegelses energi – lydenergi/elastisk energi (får ballen til å sprette opp igjen) – bevegelses energi – potensiell energi – bevegelsesenergi – varme - lydenergi