I 1805 ble Hans Christian Andersen født.
Hans Christian Andersen er en av verdens største forfattere og eventyrfortellere. Romanene til Hans gikk bra, men ikke like bra som eventyrene. Man sa ”Hvis bøkene hans gjør ham berømt, gjør eventyrene ham udødelig.” Hans var ikke så sikker på dette. Eventyr var en slags ”hobby”. Ikke noe han noen gang kunne bli berømt for. Etter hvert fant han selv ut hvor populære eventyrene var. Først kalte han eventyrene ”Eventyr for børn”, men så viste det seg at voksende likte eventyrene minst like godt som barn og da kalte ham dem ”nye eventyr”. At han kunne skrive for både barn og voksende var en av de store tingene med ham. Han kunne se det barnslige i det vise og det vise i det barnslige. Han hadde vokst opp som en fattig skomakersønn i et hjem med mye sykdom og alkohol. Han fortalte han hadde følt seg som en sumpplante som strakk seg etter lyset og på en forunderlig måte hadde nådd det. Dette er noe vi ser igjen i ”Den lille andungen”. Da han var liten hadde en av morens venner, som kalte seg en spåkone, spådd ham. Han hadde fått denne spådommen – Du får bedre lykke en du fortjener. Han trodde selv på at han kom til å bli noe stort. Han var annerledes en mange andre. For eksempel lekte han med dukker sammen med jenter. De fleste syntes han hørtes dum ut når han sa han skulle plassere dem i hans slott når de ble store.