Bjørnstjerne Bjørnson vokste opp på landet, og derfor var det bondens liv han først kom til å beskjeftige seg med. I Bjørnsons tidlige diktning møter vi bonden i hans kamp for å overvinne seg selv, og seire over det ville og stridige i sin egen natur. Det dreide seg ofte om det som blir kalt hybrisproblematikken, nemlig at mennesket med sitt hovmod overskrider de grensene gudene har satt for mennseskelige handlinger. "Faderen" ble skrevet i 1860, og som et av hans tidlige verk hører den med til de såkalte bondefortellingene. Bjørson uttalte lenge etter at han skrev fortellingen at han hadde lest innldedning av en bok til en tysk teolog. Boka behandler religionens etiske krav om ydmykhet overfor det hovmodige mennesket, dette temaet går igjen i "Faderen".
Handlingen i "Faderen" foregår over en periode på 25 år. Men den er konsentrert om noen få milepæler i en persons liv: De tre første skjer i samband med et besøk hos presten av Tord Øverås, som skal ha sønnen døpt, konfirmert og gift. På en måte har Bjørnson tatt med loven om handlingsenhet fra eventyrene i novellen. Det eneste vi får vite om periodene mellom hver episode, er hvor mange år det har gått. Hver handling er en kirkelig handling, og det antydes hver gang at det er en konflikt mellom Tords oppførsel og prestens ønsker. Ved hvert møte stiger Tords kravmentalitet overfor presten på vegne av sønnen. Samtidig konfronteres han med prestens krav om forsakelse og ydmykhet. Den fjerde epsisoden handler om sønnens død. Noe som er det dramatiske høydepunktet. Dødsfallet kommer helt uventet, og fører til at Tord ikke lenger har en grunn til å være hovmodig. Han er alene og forlatt i verden hvor alt han hadde å leve for var sønnen.
Den femte episoden viser hvordan sønnens død førte til et sterkt vendepunkt i Tords liv. Han møter opp hos presten ett år etter sønnens død for å gi ham en pengegave. Pengene skulle gis til de fattige, i sønnens navn. Denne handlingen viser at Tord ikke lenger er hovmodig, men at han inntatt en langt mer ydmyk holdning. Det har kostet ham å komme så langt, han har måttet oppleve sønnens død og har solgt gården.
Bjørnson holder seg til en strikt objektiv refererende synsvinkel. Det eneste vi kan ane om konflikten er gjennom hva Tord og presten sier og den ytre beskrivelse av dem. Novellen preges også av flere eventyrtrekk. Jeg kan ramse opp en del eksempler:
Motsetningsloven er også ganske tydelig tilstede. Det kommer frem at Tord er en mektig storbonde, selv om det aldri blir sagt helt direkte. Han viser nemlig stor makt bl.a. ved å kreve at sønnen skal bli døpt for seg selv på en arbeidsdag. Men presten som er økonomisk avhengig av pengene, må si seg enig, selv om det strider mot hans tro. For å prøve å bøte på dette prøver presten å få Tord til å gi opp sitt hovmod. Allerede ved første møte varsler han Tord om hva hans hovmod kan føre til. Han sier nemlig at han håper at sønnen blir ham en velsignelse. I begynnelsen er Tord enig i det, i den grad at sønnen vil bringe ham lykke og føre gården og slekta videre. Når novellen kommer til det siste møtet, har det endelig gått opp for Tord hvilken velsignelse sønnen egentlig var. Han er helt forandret, til det bedre, noe som også var prestens ønske.
Det må også legges til at novellen er inspirert av de gamle sagaene. Miljøet i de gamle sagaene er et bondesamfunn hvor hver mann måtte gjøre hva han kunne for å overleve, og mannen skulle vise sin styrke og skjule sine følelser. Det er slik Tord lever livet sitt helt til han innser at han ikke lenger har en grunn til å være slik, og endrer seg. Miljøet i "Faderen" er forholdsvis sted- stedløst, noe som også er typisk i eventyr. Dette en landsbygd hvor de rike bøndene har stor makt. Selv om "Faderen" er bondefortelling, så er det på et prestekontor det aller meste foregår. Det er sparsomt med detaljer om hvordan kontoret ser ut og hvordan det ellers står til med folket i rommet. Tords sinnelag blir fortalt gjennom hans kroppstilling. Dette er typisk for de gamle sagaene, som heller skildrer enn forklarer. De første gangene står han oppreist, et uttrykk for hans hovmod. Under det siste møtet understrekes det at han kommer sent på dagen, at det er høst og at han setter seg. Graden av skildring viser altså hvordan personene har det følelsesmessig.
Tittelen, "Faderen", er tvetydig. Den henviser enten til Tord Øverås siden han er faren til Finn. Men faderen kan også være noe annet, kanskje en henvisning til Gud, som Tord bare oppsøker få ganger. Denne faderen hjelper Tord å forandre livet sitt - fra å være en hovmodig storbonde til å være en offrende, gammel mann. Novellen viser at elendighet ikke bare fører med seg videre elendighet, men kan faktisk føre til noe godt.
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekstRegler / Personvern | Kontakt oss
© 2004-2024 Daria.no - Mathisen IT Consult AS