Vildandenhandler om familien Ekdal og deres livsløgner. Den bygger på spørsmål angående livsløgnene til mennesker, deres behov for dem, og retten til å leve med dem. Og om menneskets vilje og evne til å se virkeligheten i øynene, og hvorvidt sannheten i det hele tatt trenger å komme frem. To hovedtema er kampen mellom sannhet og løgn, og barna, og menneskers forhold til dem.

 

Første akt begynner med et middagsselskap hos grosserer Werle. Sønnen hans, Gregers Werle, har nettopp kommet hjem fra høylandsverket hvor han tilbringer store deler av sin tid, det er flere år siden han har vært hjemme.

 

Her får du møte flere av personene i boka. Bl.a. Gregers, som er sønnen til verkseieren grosserer Werle, gamle Ekdal som en gang var løytnant og sønnen hans - fotografen Hjalmar Ekdal, samt Hjalmars kone, Gina, og deres tenåringsdatter Hedvig. Hjalmar og Gina retusjerer fotografier, de dekker over virkeligheten, i tillegg til at Hjalmar går og drømmer om en oppfinnelse, som egentlig ikke blir noe av. Altså, de lever på en stor livsløgn, og dikter opp ting for å pynte på realiteten! Dette vises også med skogen de har laget til på loftet sitt.

 

I begynnelsen er det grossererens tjener, Pettersen, og leietjener Jensen som fører en samtale. De prater om grosserer Werles forhold til husbestyrerinnen Fru Sørby, de mener det muligens er noe mellom dem, noe som senere i boka viser seg og ha et snev av sannhet.

 

De snakker også om fortiden til gamle Ekdal og grosserer Werles fortid. Den gang de drev med skogdrift i Høydalsverket. De ble tatt for å hogge seg inn på statens skoger, og Ekdal ble straffet med fengsel for å ha jukset med kartene, han ble også fratatt sin offiser tittel.

 

Videre får du følge samtalen mellom Werle og noen av gjestene, hvor Werle bekymrer seg over at de var tretten til bords, tretten betyr jo ulykke! Hjalmar bekymrer seg også, han føler at han ikke passer inn i selskapet, at det han ikke burde være der siden det var pga. han de ble tretten, og ikke tolv til bords, og han føler seg ubekvem, fordi han er ikke så veldannet som resten av gjestene. Werle og Hjalmar er gamle skolekamerater og har ikke sett hverandre på 16-17 år, og de lærer en del nye ting om hverandre. Hjalmar blir også latterliggjort av Werle og den fete herre, når han ikke vet at det er forskjell på årgangene til vinene, noe som alle veldannede mennesker burde vite.

 

Etter hvert dukker gamle Ekdal opp i selskapet, Hjalmar skjems veldig over faren sin, og vil ikke innrømme overfor de andre gjestene at han kjenner Ekdal engang! Straks etterpå går Hjalmar hjem.

 

Like etter Hjalmar har gått prater Gregers med Werle, han mistenker Werle for å være medskydlig i Høyverks-svindelen, og spør Werle om det er noe rett i det. Men Werle nekter, og så sammenligner han Ekdal med Vildanden. Da Ekdal kom i fengsel, skadeskutt som Vildanden, så ga han opp og lot seg selv synke til bunns i livet, lik som Vildanden dukker ned til bunnen og biter seg fast for å dø. Gregers spør også om hva slags bakgrunn Werle har for å støtte Hjalmar Ekdal i sin fotograf utdannelse, og hva slags forhold Werle egentlig hadde til Gina Ekdal, han er tydeligvis mistenksom på noe. Gregers får ut av Werle at Fru Sørby er mer enn bare en husbestyrerinne for ham. Samtalen deres avsluttes med en krangel, hvor Gregers finner ut at han har en oppgave å leve for: han skal avsløre alle løgnene, og få ting oppklart, få frem sannheten!

 

Annen akt foregår i Hjalmar Ekdals atelier. Den begynner med Gina og Hedvig som venter på at Hjalmar skal komme hjem. Når Hjalmar kommer skryter han litt, han er stolt over å ha vært i et fint selskap, men han lyver også, fordi han forteller at han dro en spøk på kammerherrene, men egentlig var det Fru Sørby som gjorde det. Hjalmar hadde lovet Hedvig noe godt fra selskapet, men glemte det, i stedet gir han henne en spiseseddel, da blir hun skuffet og lager sure miner, Hjalmar blir sint fordi hun ikke er fornøyd med det hun har, men innser ganske fort at han gjorde noe dumt i å kjefte, så han unnskylder seg. Så banker det på døra, og Gregers Werle dukker opp, han leier et rom hos familien Ekdal. Straks etter at Gregers har kommet forteller Hjalmar han at Hedvig antageligvis kommer til å miste synet, Gina sier det er arvelig, og at moren til Ekdal også hadde det, men grosserer Werle også hadde dårlig syn, og han og Gina hadde et forhold en stund før Hedvig ble født!

 

Gamle Ekdal og Hjalmar viser Gregers loftet sitt. De har et loft med høns, duer, kaniner og en villand! Loftet er innredet, slik at det har blitt en egen liten skog. Noen ganger skyter de til og med kaniner der. Livet til den lille familien Ekdal er basert på en livsløgn, de har diktet seg en bedre verden enn den virkelige, skogen symboliserer dette fordi de har laget den selv på loftet sitt, den er kunstig.

 

Grosserer Werle skjøt på en villand, men han har dårlig syn, så han bommet litt og den ble bare skadeskutt. Den dukket ned til bunns av vannet og bet seg fast for å dø, slik som villender gjør, men da dukket hunden hans ned etter den og tok den med seg opp, og familien Ekdal fikk anden. Vildanden symboliserer mye i boka, og har mange likhetstrekk med ting som skjer. Den symboliserer forholdet mellom Ekdal og gamle Ekdal, og forholdet mellom Gregers Werle og Hjalmar Ekdal. Gregers jakter på Hjalmar, og er ute etter å felle ham, slik som jegeren er ute etter Vildanden. Men når Gregers begynner og få tak i Hjalmar, så gjemmer han seg vekk fra problemene, altså, han dukker til bunnen av havet. Det står at Vildanden har vært så lenge på loftet at den snart har glemt sitt ville liv, sitt virkelige liv. Dette kan føres videre til familien Ekdal, de har levd så lenge på livsløgnen sin, at den har blitt en vane, og blir den avslørt er det ikke sikkert de kommer til og klare å overleve med det. Gregers begynner også å vise til at han vil redde den Ekdalske familie. Han forteller at han ville vært en slik jakthund som dukker til bunns for å redde Vildanden, en trofast og flink hund. Men hunder kan også være ulydige og farlige, dette sier litt om Gregers, som er farlig nær og ødelegge en naiv, men lykkelig familie. Andre akt avsluttes med at Gregers leier værelset hos Ekdal. Jeg tror at Gina allerede nå er redd for at Gregers vet noe, hun er mot at han skal leie værelset, og hun taler stygt om ham.

 

I tredje akt er vi ennå i Ekdals atelier, nå er det morgenen etter. Gregers har rotet til i ovnen, slik som han roter til i livene til familiemedlemmene i Ekdal familien. Hedvig prater med Gregers, og hun forteller om hva hun gjør på fritiden, og om loftet. Hun forteller om sjøkapteinen som bodde der før dem, <> som han ble kalt. Den flyvende hollender er også et symbol, men har du ikke hørt om han før, er det ikke lett og skjønne det. Den symboliserer Gregers Werle som vil få frem sannheten, men det er stor fare for at det går tilbake mot ham. Den flyvende hollender ville seile skuta si rundt Kapp, men Gud lot ham ikke gjøre det, derfor skjøt ham mot Gud, men kula kom tilbake og gikk rett inn i hånden hans. De snakker også om Vildanden som har kommet vekk fra sin familie, slik som Hedvig, som egentlig bare har sin mor. Hjalmar forteller Gregers om sin nokså tvilsomme oppfinnelse som han holder på med. Enda en løgn, oppfinnelsen finnes ikke. Men han har derimot en livsoppgave som han jobber hardt for, nemlig å redde faren fra å synke til havets bunn! Gregers sammenligner Hjalmar med Vildanden, han mener at Hjalmar har forvillet seg i forgiftet sumplukt, som også kan bety løgnene til Gina. Tredje akt avsluttes med at Gregers fornærmer hjemmet til familien Ekdal foran både Gina, Hjalmar, gamle Ekdal, Hedvig og Relling. Han sier det er sumplukt, som ikke forsvinner. Gina og de andre tror han mener selve lukta i hjemmet, og sier at de kjenner ingenting og at de lufter godt, men det Gregers egentlig vil frem til er at hjemmet er forgiftet av løgnene! Hjalmar og Gregers går ut, de skal gå en lang tur sammen,

 

og fjerde akt begynner med at Hjalmar og Ekdal kommer hjem fra turen, og inn til atelierene til Ekdal. Hjalmar er veldig sint, Gregers har nemlig begynt å utføre livsoppgaven sin, han har fortalt om Ginas forhold til grosserer Werle. Hjalmar konfronterer Gina med det, og hun innrømmer at hun hadde et forhold til grosserer Werle før hun giftet deg med Hjalmar, men fremdeles pynter hun på sannheten, hun sier at forholdet tok slutt da hun sluttet som tjenestepike hos grosserer Werle, og hun nevner ingenting om at Werle muligens er faren til Hedvig. Etter dette er det mye prating mellom Gregers, Hjalmar, Gina og Fru Sørby. Idet Fru Sørby går kommer Hedvig, og Fru Sørby gir henne et brev fra grosserer Werle som er til bursdagen hennes neste dag. Når hun kommer inn vil Hjalmar lese brevet, det er et gavebrev hvor det står at Hedvig skal få hundre kroner i måneden av grosserer Werle. Først da blir Hjalmar skikkelig mistenksom, for det første mister grosserer Werle synet, det gjør Hedvig også. Og for det andre så hjalp grosserer Werle Hjalmar og Gina så mye, stelte i stand alt slik at de kunne gifte seg. Og for det tredje, nå plutselig skal han gi masse penger til Hedvig, og han har vært veldig opptatt av henne hele tiden. Han spør Gina om Hedvig har rett til å leve under hans tak, og da svarer Gina at hun vet ikke. Hjalmar forsvinner ut av huset med en gang, han vil ikke se noe til verken Hedvig eller Gina. Hedvig blir helt fortvilet, og gråter, da prater Gregers med henne, og sier at hun må ta livet av Vildanden. Hun vil få bestefaren, gamle Ekdal, til å gjøre det.

I femte akt er handlingen enda hos familien Ekdal. Det er morgen og Hedvig, Gina og Gregers undrer seg over hvor Hjalmar er, han skal visst være hos Relling, og like etter kommer Relling og bekrefter det. Videre prater Relling og Gregers sammen om den Ekdalske familie. Om livsløgnene, og om hvordan det går med dem. Under samtalen uttaler Relling de kjente ordene <> Ved at Gregers avslørte livsløgnen til familien Ekdal splittet han familien.

 

Hedvig snakkes med gamle Ekdal om å skyte Vildanden, og han lærer henne hvordan hun skal skyte for at den skal dø, like etter går Ekdal og Hedvig prøver og ta pistolen, men Gina kommer, så hun må legge den fra seg. Etter at Gina har pratet litt med Hjalmar, og han har avvist Hedvig totalt sniker hun seg til og tar pistolen uten at noen merker det, hun går inn på loftet og lar døra stå på klem. Mot slutten består handlingen av en samtale mellom Gregers og Hjalmar, hvor Hjalmar innrømmer at det ikke er noen oppfinnelse, de prater om hvor høyt Hjalmar elsker Hedvig, da de plutselig hører et skudd fra loftet. Gregers mener Hedvig har fått Ekdal til å skyte Vildanden, men etter litt kommer gamle Ekdal, og han har ikke skutt noen and. De går opp på loftet og finner Hedvig, hun har skutt seg selv. Vi får egentlig aldri vite om hun tok livet av seg selv, eller om hun bommet på Vildanden. Mest sannsynlig skjøt hun seg selv, hun var som Vildanden, som dukket ned i mørket og tok livet av seg selv, istedenfor å leve i smerter.

 

Jeg synes boka var ganske interessant, jeg koste meg når eg leste den. Handlingen var bra, og ting var formulert bra. Selv om språket kunne være litt vanskelig og forstå av og til. Jeg satt hele tiden med god hjelp fra sceneanvisningene å forestilte meg hvordan det så ut, hvordan menneskene så ut, og lurte litt på hvordan Ibsen forestilte seg alt. I slutten ble jeg litt irritert over Hjalmar, synes han var sta, og oppførte seg idiotisk, han kunne taklet det på en helt annen måte!

 

Men stykket i en helhet er et litterært stykke i særklasse, og det er forståelig at det er så populært som det er!

 

Etterpå fikk jeg litt lyst til å skrive en lignende bok selv faktisk, fordi jeg syntes det så litt artig ut å bruke symboler og sånt på den måten.